Apostlenes gjerninger 9:35
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.
All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og Alle, som boede i Lydda og Saron, saae ham og omvendte sig til Herren.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
And all who dwelt in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og i Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
And all that dwelt at lydda and assaron sawe hym and tourned to the LORde.
And all they that dwelt at Lydda and at Sarona, sawe him, and turned vnto the LORDE.
And all that dwelt at Lydda and Saron, sawe him, and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda, and Saron sawe hym, and turned to the Lorde.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
All those who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Så hadde menigheten ro over hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygd og vandret i Herrens frykt og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.
32Peter gikk omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, siden han var lam.
34Peter sa til ham: «Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og ordne sengen selv!» Straks reiste han seg.
36I Joppa var det en disippel ved navn Tabita, som betyr Dorkas. Hun var full av gode gjerninger og gavmildhet.
37Det skjedde i disse dager at hun ble syk og døde. Etter å ha vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.
38Lydda lå nær ved Joppa, og disiplene hørte at Peter var der. De sendte to menn til ham med bønn om at han ikke måtte nøle med å komme til dem.
39Peter stod opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet. Alle enker sto der og gråt og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var sammen med dem.
40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han ga henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.
42Dette ble kjent over hele Joppa, og mange kom til tro på Herren.
6Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn, reis deg opp og gå!»
7Så tok han mannen i høyre hånd og reiste ham opp; straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå, og han fulgte dem inn i tempelet, gående, hoppende og prisende Gud.
9Alle menneskene så ham gå omkring og lovprise Gud,
10og de kjente ham igjen som mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet for å få almisser. De var fylt av undring og forundring over det som hadde hendt med ham.
11Mens han holdt seg til Peter og Johannes, strømmet folk, i stor forbauselse, sammen omkring dem i Salomos søylegang.
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
14han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og vendte seg til Herren.
9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
43Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folket som så det, lovpriste Gud.
32Send derfor bud til Joppe, og hent Simon som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.
33Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
10Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»
11Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,
12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å gi ham synet igjen.»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
9dersom vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, ved hvilken han er blitt helbredet,
10så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at i Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, er det ved ham denne mann står her sunn og frisk foran dere.
23Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
37Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
12Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
3Da han så Peter og Johannes som var på vei inn i tempelet, ba han dem om almisser.
4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!»
25Straks sto han opp foran dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
33Hele byen var samlet utenfor døren.
6Folkemengden hørte samstemt etter det som ble sagt av Filip, da de både hørte og så de tegn han gjorde.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
15Folk bar de syke ut på gatene og la dem på senger og båre, slik at når Peter kom forbi, kunne i det minste hans skygge falle på noen av dem.