Apostlenes gjerninger 11:23
Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom, og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et helhjertet hengiven sinn.
When he arrived and saw the grace of God, he was glad and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
Denne, der han var kommen derhen og saae Guds Naade, glædede sig og formanede Alle, at de med Hjertets Forsæt skulde blive ved Herren;
Who, when he came, and had seen the gre of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
Who, when he came and had seen the grace of God, was glad and encouraged them all, that with purpose of heart, they would remain faithful to the Lord.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med hjertets vilje å holde fast ved Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
Which when he was come and had sene the grace of God was glad and exhorted them all that with purpose of hert they wolde continually cleave vnto ye Lorde.
Which whan he was come thither, & sawe the grace of God, he was glad, and exorted them all, that with purpose of hert they wolde contynue in the LORDE.
Who when he was come and had seene the grace of God, was glad, and exhorted all, that with purpose of heart they would continue in the Lord.
Which when he came, and had seene the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they woulde cleaue vnto the Lorde.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
who, having come, and having seen the grace of God, was glad, and was exhorting all with purpose of heart to cleave to the Lord,
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
Who, when he came and saw the grace of God, was glad; and he made clear to them the need of keeping near the Lord with all the strength of their hearts:
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
When he came and saw the grace of God, he rejoiced and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde ble lagt til Herren.
25Barnabas dro så til Tarsus for å lete etter Saulus.
26Da han fant ham, brakte han ham til Antiokia. Slik skjedde det at de i et helt år deltok med menigheten og lærte mange mennesker. Og det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
20Men noen av dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne, og forkynte Herren Jesus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og vendte seg til Herren.
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
26Derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de hadde blitt overgitt til Guds nåde for det verk de hadde fullført.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28De ble der en god stund sammen med disiplene.
3Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. De fortalte om hedningenes omvendelse, og dette brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas. De oppmuntret dem til å bli i Guds nåde.
44Den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
28Så var han sammen med dem i Jerusalem, og han beveget seg fritt inn og ut.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: "Bror, du ser hvor mange tusen av jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære etter loven."
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: 'Utskille for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.'
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
21Da de hadde forkynt evangeliet der og vunnet mange for troen, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
3Likevel ble de der i lang tid og forkynte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
30Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
33Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.
23De innsatte eldste i hver menighet og overga dem til Herren, som de hadde kommet til tro på, med bønner og faste.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
25Derfor kom vi enig sammen og bestemte oss for å sende menn til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
22Da han hadde kommet til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten og reiste så ned til Antiokia.
11Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om de tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss.
46Daglig holdt de fast ved å være sammen i templet med ett sinn, og de brøt brød hjemme og spiste med glade og oppriktige hjerter,
47idet de lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til dem som ble frelst, til menigheten.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
37Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
34Han førte dem opp til huset sitt, satte et måltid for dem og jublet over å ha kommet til tro på Gud sammen med hele sin husstand.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntring de fikk.
42Dette ble kjent over hele Joppa, og mange kom til tro på Herren.
9Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
1Det skjedde i Ikonium at de gikk inn i synagogen som de pleide, og talte slik at mange både jøder og grekere kom til tro.