Apostlenes gjerninger 9:5
Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.
Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger: det er hårdt for deg å stampe mot brodden.
Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe mot broddene.
Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»
Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
He said, "Who are You, Lord?" The Lord replied, "I am Jesus, whom you are persecuting. It is hard for you to kick against the goads."
Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
Men han sagde: Hvo er du, Herre? Men Herren sagde: Jeg er Jesus, den du forfølger; det vil blive dig haardt at stampe imod Braadden.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kick against the pricks.
Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot broddene."
And he said, Who are you, Lord? And the Lord said, I am Jesus, whom you are persecuting: it is hard for you to kick against the goads.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kick against the pricks.
Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Og han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
And he sayde what arte thou LORde? And the LORde sayd I am Iesus whom thou persecutest it shalbe harde for ye to kycke agaynst ye pricke.
He sayde: LORDE, who art thou? The LORDE sayde: I am Iesus, who thou persecutest. It shalbe harde for ye to kycke agaynst the prycke.
And he sayd, Who art thou, Lord? And the Lord sayd, I am Iesus whom thou persecutest: it is hard for thee to kicke against pricks.
And he sayde: Who art thou Lorde? And the Lorde said: I am Iesus who thou persecutest, It is harde for thee to kicke agaynst the prickes.
And he said, Who art thou, Lord? And the Lord said, ‹I am Jesus whom thou persecutest:› [it is] ‹hard for thee to kick against the pricks.›
He said, "Who are you, Lord?" The Lord said, "I am Jesus, whom you are persecuting.{TR adds "It's hard for you to kick against the goads."}
And he said, `Who art thou, Lord?' and the Lord said, `I am Jesus whom thou dost persecute; hard for thee at the pricks to kick;'
And he said, Who art thou, Lord? And he `said', I am Jesus whom thou persecutest:
And he said, Who art thou, Lord? And he [said], I am Jesus whom thou persecutest:
And he said, Who are you, Lord? And he said, I am Jesus, whom you are attacking:
He said, "Who are you, Lord?" The Lord said, "I am Jesus, whom you are persecuting.
So he said,“Who are you, Lord?” He replied,“I am Jesus whom you are persecuting!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
13så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene dine, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjenestegutt og vitne om det du har sett og det jeg vil vise deg,
17og jeg vil redde deg fra ditt folk og fra folkeslagene, som jeg sender deg til nå,
1Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
11Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.
8Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
10Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»
11Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,
12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å gi ham synet igjen.»
13Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå, for dette mennesket er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Saulus, bror, Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien du kom, for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.»
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Ja, hit har han kommet for å føre dem bundet til yppersteprestene.»
13Kom til meg og sto frem og sa: Saul, bror, få synet ditt tilbake! Og i det samme øyeblikket kunne jeg se ham.
14Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
13Dere har jo hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg med stor iver forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
23De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den troen han en gang prøvde å ødelegge.
9Men Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så intenst på ham,
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
36Han svarte og sa, Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham, Du har sett ham, og det er han som taler med deg.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
13enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.
9Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Med det samme falt det noe som lignet mørke og skodde over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
6Da han sa til dem: 'Det er jeg', trakk de seg tilbake og falt til jorden.
7Så spurte han dem igjen: 'Hvem leter dere etter?' De sa: 'Jesus fra Nasaret.'
57Mens de gikk på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.