Efeserbrevet 5:29
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han næret og pleiet det, slik også Herren gjør med kirken.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han næret og pleiet det, slik også Herren gjør med kirken.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; han gir den næring og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; nei, han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han nærer og pleier den, slik også Herren gjør med kirken,
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han nærer og pleier den, slik som også Herren kirken;
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatet sin egen kropp, men han nærer og tar vare på den, slik som Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men gir det næring og omsorg, slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød, men ernærer og varmer det, likesom også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt; men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noensinne hatt hat til sin egen kropp, men pleier og verner den, slik Herren gjør med kirken.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own body, but he nourishes and cherishes it, just as Christ does the church,
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
Thi Ingen hadede nogensinde sit eget Kjød, men føder og vederqvæger det, ligesom og Herren Menigheden.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
For no one ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, just as the Lord does the church:
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men gir det næring og pleie, slik Herren også gjør med menigheten;
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men næret og stelt den, som også Herren gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; men han gir den næring og pleie, slik Kristus gjør for menigheten;
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no ma ever yet hated his awne flesshe: but norissheth and cherisseth it even as the LORde doth the congregacion.
For no ma euer yet hated his awne flesshe, but norisheth and cherissheth it, euen as the LORDE doth also the congregacion.
For no man euer yet hated his owne flesh, but nourisheth and cherisheth it, euen as the Lord doeth the Church.
For no man euer yet hated his owne flesshe: but norissheth & cherissheth it, euen as the Lorde the Churche.
For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
for no one ever his own flesh did hate, but doth nourish and cherish it, as also the Lord -- the assembly,
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church;
For no man ever had hate for his flesh; but he gives it food and takes care of it, even as Christ does for the church;
For no man ever hated his own flesh; but nourishes and cherishes it, even as the Lord also does the assembly;
For no one has ever hated his own body, but he feeds it and takes care of it, just as Christ also does the church,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Kvinner, underordne dere deres egne menn, som under Herren.
23For mannen er kvinnens hode, slik også Kristus er kirkens hode, og han er kroppens Frelser.
24Som kirken underordner seg Kristus, slik skal også kvinnene underordne seg sine menn i alle ting.
25Menn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26for å hellige den etter å ha renset den med vannbadet i ordet,
27slik at han uten plett eller rynke eller noe slikt kunne presentere kirken for seg selv som en herlig kirke, hellig og ulastelig.
28Slik er menn skyldigt å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
30For vi er lemmer av hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød.
32Dette er et stort mysterium, men jeg taler om Kristus og kirken.
33Likevel, la enhver av dere også elske sin kone som seg selv, og kvinnen skal ha respekt for mannen.
2Men på grunn av utbredt umoral, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3Mannen skal gi sin hustru det hun har krav på, og på samme måte skal hustruen gi sin mann.
4Kvinnen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen. Likeså har mannen ikke råderett over sin egen kropp, men kvinnen.
5Unnlat ikke å gi hverandre dette, bortsett fra ved enighet, for en tid, slik at dere kan vie dere til faste og bønn. Kom så sammen igjen for at Satan ikke skal friste dere på grunn av deres manglende selvkontroll.
5Og sa: 'Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.'
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille."
18Kvinner, underordne dere deres egne menn, som det sømmer seg i Herren.
19Menn, elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem.
15Vet dere ikke at deres kropper er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerte lemmer? Slett ikke.
16Eller vet dere ikke at den som forenes med en prostituert blir ett legeme med henne? For det er sagt: "De to skal bli ett kjød."
17Men den som er forent med Herren, er én ånd med Ham.
18Flykt fra umoralen. All synd som et menneske begår, er utenfor kroppen, men den som lever umoralsk, synder mot sin egen kropp.
19Eller vet dere ikke at deres kropp er et tempel for Den Hellige Ånd som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke er deres egne?
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
8og de to skal være én kropp. Så de er ikke lenger to, men én kropp.
9Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
33Men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan behage sin hustru.
34Det er forskjell mellom en kvinne som er ugift og en som er gift. Den ugifte kvinnen er opptatt av Herrens sak, at hun skal være hellig både i kropp og sjel, men den gifte kvinnen er opptatt av verdens saker, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for å oppmuntre dere til riktig adferd og til å være urokkelig hengivne til Herren.
2Og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave og et offer til Gud, en velbehagelig duft.
29Dette sier jeg, brødre, tiden er kort. Fra nå av bør de som har koner, være som om de ikke har noen.
24Våre mer tiltalende deler trenger ikke det. Men Gud har sammensatt kroppen ved å gi større ære til de delene som mangler det,
25slik at det ikke skulle være splittelse i kroppen, men at lemmene skulle ha omsorg for hverandre.
15Men sannheten i kjærlighet, la oss vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.
16Fra ham er hele kroppen, sammenføyd og bundet sammen ved de bånd som er gitt etter hvert enkelt bygningsledds mål, slik at den vokser, til oppbyggelse av seg selv i kjærlighet.
4La hver enkelt av dere vite hvordan han skal kontrollere sitt eget legeme i hellighet og ære.
5Ikke i lidenskapelig begjær, slik også de folkeslagene som ikke kjenner Gud gjør.
5slik er vi mange, men ett legeme i Kristus, og vi er hverandres lemmer.
5(for hvis noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?)
23som er hans legeme, fylden av ham som fyller alt i alle.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
14For den vantro mannen er helliget ved hustruen, og den vantro kvinnen er helliget ved mannen. Ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige.
8Til slutt, vær alle enig i sinnelag, medfølende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, vennlige,
5For på denne måten smykket også de hellige kvinnene seg før i tiden, de som satte sitt håp til Gud, ved å underordne seg sine egne ektemenn,