Galaterbrevet 4:15
Hvor er da den salige tilstanden dere hadde? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da den salige tilstanden dere hadde? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er så det gode dere talte om? For jeg vitner om dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det av deres glede? For jeg vitner om at, om det var mulig, ville dere ha revet ut øynene og gitt dem til meg.
Hvor er da velsignelsen dere snakket om? For jeg kan vitne om at, hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor lykkelige var dere da! Jeg gir vitnet om at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg bærer dere vitnesbyrd, at hvis det hadde vært mulig, da hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da saligheten dere talte om? For jeg vitner om for dere at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den salighet dere talte om? Jeg bevitner for dere at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da deres salighet nå? For jeg vitner for dere at dere om det var mulig, ville ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
What happened to your blessedness? I testify that, if it were possible, you would have torn out your eyes and given them to me.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg vitner for dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor prisede I Eder da salige! Thi jeg giver Eder det Vidnesbyrd, at, om det havde været muligt, havde I udrevet Eders Øine og givet mig.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
Hvor er da den gleden dere hadde? For jeg vitner dere, at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Where then is that blessing you spoke of? For I bear you witness that, if possible, you would have plucked out your own eyes and given them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
Hva var den velsignelsen dere glede dere over? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hva har skjedd med deres glede? For jeg vitner til dere at dersom det var mulig, ville dere ha gitt meg deres øyne.
Hvor er da den tidligere gleden deres? For jeg vitner dere at, hvis mulig, hadde dere revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres lykke? For jeg kan vitne om at, hvis det var mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
How happy were ye then? for I beare you recorde that yf it had bene possible ye wolde have plucked out youre awne eyes and have geven them to me.
How happy were ye then? For I beare you recorde, that yf it had bene possible, ye had plucked out youre awne eyes, and geue them vnto me.
What was then your felicitie? for I beare you recorde, that if it had bene possible, ye would haue plucked out your owne eyes, and haue giuen them vnto me.
What is then your felicitie? For I beare you recorde, that yf it had ben possible, ye woulde haue plucked out your owne eyes, and haue geuen them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if [it had been] possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
what then was your happiness? for I testify to you, that if possible, your eyes having plucked out, ye would have given to me;
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that happy condition of yours? because I give you witness, that, if possible, you would have taken out your eyes and given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is your sense of happiness now? For I testify about you that if it were possible, you would have pulled out your eyes and given them to me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg forteller dere sannheten?
17De søker dere nidkjært, men ikke til det gode; de vil ekskludere dere, slik at dere vil søke dem nidkjært.
11Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
12Bli som jeg er, for jeg er også som dere: Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
13Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
14Og selv om min fysiske tilstand var en prøvelse for dere, foraktet dere meg ikke eller skjøv meg bort, men dere mottok meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.
4Har dere lidd så mye forgjeves, hvis det da virkelig var forgjeves?
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
2For hvis jeg bringer sorg til dere, hvem er da igjen til å gledes, hvis ikke dere som sørger på grunn av meg?
3Så jeg skrev dette for at jeg ikke, når jeg kommer, skulle få sorg over dem som jeg burde glede meg over; jeg er trygg på dere alle, at min glede også er deres alles glede.
4For med stor nød og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle få vite hvor overstrømmende min kjærlighet er til dere.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, for at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet,
8For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.
20Dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen utnytter dere, hvis noen tar dere for hva dere har, hvis noen oppfører seg arrogant, hvis noen slår dere i ansiktet.
1Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra min side! Men dere er allerede tålmodige med meg.
30da dere har den samme konflikt som dere så i meg og nå hører er i meg.
11Se hvilke store bokstaver jeg har skrevet til dere med min egen hånd.
12De som ønsker å gjøre et godt inntrykk etter kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For selv de som lar seg omskjære, holder ikke loven, men de ønsker at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
14Men måtte det aldri bli at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
17Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
33både ved å bli offentlig utsatt for hån og trengsler, og ved å bli delaktige med dem som ble behandlet slik.
34For dere led medlidenhet med de fangne, og aksepterte med glede tapet av det dere eide, i erkjennelse av at dere har en bedre og varig rikdom i himmelen.
1Å, uforstandige galatere, hvem har bedratt dere, slik at dere ikke lenger lyder sannheten, dere som har fått Jesus Kristus malt frem for øynene, korsfestet blant dere?
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik i min sak. Jeg ville heller dø enn at noen skulle ta fra meg min anledning til å rose meg.
3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.
14For hvis jeg noe har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke til skamme. Men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros om dere overfor Titus blitt sann.
7For jeg har hatt stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
15Og jeg vil med glede ofre alt, ja, selv bli oppofret for deres sjeler. Selv om jeg elsker dere mer, blir jeg mindre elsket av dere.
10Jeg frydet meg sterkt i Herren over at deres omsorg for meg har blomstret opp igjen. Dere har jo alltid hatt omsorg, men har manglet anledning.
7Eller var det en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere, fordi jeg forkynte Guds evangelium uten betaling til dere?
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere?
17Men selv om jeg blir ofret, mens deres tro blir båret frem som et offer, gleder jeg meg og deler min glede med dere alle.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
13Derfor ber jeg at dere ikke skal miste motet under mine lidelser for dere, som er deres ære.
14For dere, brødre, har blitt etterlignere av Guds menigheter i Judea, som er i Kristus Jesus. For dere har også lidd det samme av deres egne landsmenn som de gjorde av jødene,
6Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
17Dersom du derfor regner meg som din venn og partner, så ta imot ham som du ville tatt imot meg.
11Og jeg, brødre, hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelse, hvorfor er jeg da ennå forfulgt? Så er korsets anstøt ryddet av veien.
14Likevel gjorde dere vel i å ha del i min nød.
4Ellers, hvis noen makedoner kommer med meg og finner dere uforberedt, ville vi bli skamfulle - for ikke å si dere - når det gjelder denne tilliten vi har hatt.
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8Dere er allerede mette, dere er allerede blitt rike; dere har hersket uten oss. Ja, måtte dere virkelig herske, slik at vi også kunne herske med dere!
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om deres tro, for dersom fristeren hadde fristet dere, så vårt arbeid skulle være forgjeves.
20Jeg ønsker å være hos dere nå, og endre min tone, for jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre med dere.
4Likevel har også jeg grunn til å ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mener at han kan stole på kjøttet, så har jeg enda mer grunn:
10Men du har fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, mitt tålmod, min kjærlighet, min utholdenhet,
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som tilkommer deres egen regning rikelig.