Jakobs brev 3:4

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Se også på skipene: selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de med et veldig lite ror dit styrmannen ønsker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 8:24 : 24 Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
  • Apg 27:14-38 : 14 Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'. 15 Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av. 16 Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten. 17 De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord. 19 På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord. 20 Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet. 21 Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap. 22 Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt. 23 I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener, 24 og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’ 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg. 26 Men vi må kastes i land på en eller annen øy. 27 Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land. 28 De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner. 29 I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag. 30 Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen. 31 Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk. 33 I det daggry nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har levd i spenning, uten å ha tatt noe til dere.» 34 Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.» 35 Etter å ha sagt dette tok han brød, takket Gud for alles åsyn, brøt det og begynte å spise. 36 Da tok alle mot til seg og begynte å spise de også. 37 Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet. 38 Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jak 3:2-3
    2 vers
    81%

    2For vi snubler alle på mange måter. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å tøyle også hele kroppen.

    3Se, vi legger bisselet i hestene for å få dem til å lystre oss, og dermed styrer vi hele kroppen deres.

  • Jak 3:5-7
    3 vers
    77%

    5På samme måte er tungen en liten del av kroppen, men den kan skryte av store ting. Se, hvor liten en ild som tenner en stor skog!

    6Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen plassert blant våre lemmer; den flekker hele kroppen og tenner livshjulet, og den blir selv tent av helvete.

    7For alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og sjødyr, underlegges og er blitt underlagt menneskets natur.

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    71%

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

  • Apg 27:13-15
    3 vers
    71%

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

  • Mark 4:36-38
    3 vers
    70%

    36Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

    38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • Apg 27:17-19
    3 vers
    69%

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

  • Matt 14:24
    67%

    24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.

  • Matt 8:24
    67%

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • Apg 27:30
    66%

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

  • Matt 8:27
    66%

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Apg 27:7
    66%

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

  • Luk 8:23
    65%

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.

  • Matt 14:32
    65%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.