Johannes 12:5
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this perfume traded for three hundred pence, and the money given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom det en kvinne til ham med en alabasterkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene så det, ble de forarget og sa: "Hvorfor dette sløseriet?
9Salven kunne jo vært solgt for mye penger og gitt til de fattige."
10Men Jesus merket det og sa til dem: "Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, forberedte hun meg på begravelsen.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne."
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til yppersteprestene
15og sa: "Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?" Og de tilmålte ham tretti sølvpenger.
2De sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom det en kvinne mens han lå til bords. Hun hadde en alabasterkrukke med ekte, dyrbar nardusolje, og hun brøt opp krukken og hellet oljen over hans hode.
4Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
5«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7«De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.»
8«Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.»
9«Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
6Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og han hadde kassen og tok det som ble lagt i den.
7Jesus sa da: «La henne være, hun har spart den til min begravelsesdag.»
8«For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
3Maria tok da et pund ekte, kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av salven.
4Da sa en av hans disipler, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham,
28Men ingen av dem som lå til bords forstod hva han mente med det han sa til ham.
29Noen tenkte fordi Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike gav mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
43Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken gav mer enn alle de andre som la i kisten.
2Det var Maria som hadde salvet Herren med olje og tørket føttene hans med håret sitt, og det var hennes bror Lazarus som var syk.
5De ble glade og avtale at de skulle gi ham penger.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han seg og returnerte de tretti sølvmyntene til yppersteprestene og de eldste,
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
47Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og en av de tolv, han som het Judas, gikk først i spissen og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
5Da løftet Jesus blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød slik at disse kan få spise?"
9Da ble det oppfylt som var talt gjennom profeten Jeremia, som sier: 'Og de tok de tretti sølvmyntene, prisen på den som var blitt vurdert, som Israels barn hadde vurdert,'
7Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."
6Yppersteprestene tok myntene og sa: 'Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, fordi de er blodpenger.'
1Da han løftet blikket, så han de rike som la sine gaver i tempelkisten.
5Noen snakket om tempelet, hvor vakkert det var utsmykket med fine steiner og gaver, og han sa:
25Han lente seg mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir dette stykket brød til, når jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødet og ga det til Judas, Simon Iskariots sønn.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
37En kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabastkrukke med salve,
20Han svarte dem: «Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.»
37hadde en åker, solgte den, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.