Lukas 15:21
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.»
Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven and before you. I am no longer worthy to be called your son.'
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Men Sønnen sagde til ham: Fader! jeg haver syndet imod Himmelen og for dig, og er ikke længere værd at kaldes din Søn.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and in your sight, and am no longer worthy to be called your son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn.'
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
And the sonne sayd vnto him: father I have synned agaynst heven and in thy sight and am no moare worthy to be called thy sonne.
Then sayde the sonne vnto him: Father, I haue synned agaynst heaue, and before the, I am nomore worthy to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him, Father, I haue sinned against heauen, and before thee, and am no more worthie to be called thy sonne.
And the sonne sayde vnto him: Father, I haue sinned agaynst heauen, and in thy syght, and am no more worthy to be called thy sonne.
‹And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.›
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
and the son said to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee, and no more am I worthy to be called thy son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son.
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight: I am no more worthy to be called thy son .
And his son said to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes: I am no longer good enough to be named your son.
The son said to him, 'Father, I have sinned against heaven, and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.'
Then his son said to him,‘Father, I have sinned against heaven and against you; I am no longer worthy to be called your son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
20Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
25Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går før dere inn i Guds rike.
13Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
11For Menneskesønnen har kommet for å frelse det som var fortapt.
13Da sa eieren av vingården: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn. Kanskje vil de vise aktelse for ham når de ser ham.'
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
26Ja, Far, for slik var din gode vilje.