Lukas 15:26
Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.
Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
Han kalte til seg en av tjenerne for å spørre hva dette kunne være.
So he called one of the servants and asked what these things were about.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
Og han kaldte en af Drengene til sig og udspurgte, hvad det var.
And he called one of the servants, and asked what these things meant.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
And he called one of the servants and asked what these things meant.
And he called one of the servants, and asked what these things meant.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
and called one of his servauntes and axed what thoose thinges meate.
and called one of the seruauntes vnto him, and axed what it was.
And called one of his seruaunts, and asked what those things meant.
And called one of his seruauntes, and asked, what those thynges meant.
‹And he called one of the servants, and asked what these things meant.›
He called one of the servants to him, and asked what was going on.
and having called near one of the young men, he was inquiring what these things might be,
And he called to him one of the servants, and inquired what these things might be.
And he called to him one of the servants, and inquired what these things might be.
And he sent for one of the servants, questioning him about what it might be.
He called one of the servants to him, and asked what was going on.
So he called one of the slaves and asked what was happening.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
20Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
25Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvilken mann blant dere som har hundre sauer, og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den bortkomne til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
15Da han kom tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, kalte han de tjenere til seg som han hadde gitt pengene, for å finne ut hva de hadde tjent.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
12Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
1Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde regnskap med dem.
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
6Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'