Lukas 15:25

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 7:32 : 32 De ligner barna som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.'
  • Luk 15:11-12 : 11 Han sa videre: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen sine venninner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvstykket jeg mistet.'

    10Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

    11Han sa videre: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.

    16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'

    18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'

    20Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'

    22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

    23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.

  • 84%

    26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

    27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

    29Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.

    30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'

    31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'

  • 74%

    3Da fortalte han dem denne lignelsen:

    4Hvilken mann blant dere som har hundre sauer, og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den bortkomne til han finner den?

    5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

    6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'

    7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

  • 28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.

  • 70%

    1Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:

    2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.

    3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.

    4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!

    5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.

  • 21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.

  • 15Da han kom tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, kalte han de tjenere til seg som han hadde gitt pengene, for å finne ut hva de hadde tjent.

  • 68%

    16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

    17Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.

  • 17'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere sørget ikke.'

  • 23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige mengden,

  • 19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde regnskap med dem.

  • 13Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke hadde gått vill.

  • 12Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.

  • 33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.

  • 37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

  • 6Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'

  • 32De ligner barna som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.'

  • 1Han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste bort.