Lukas 24:25
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!
Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
He said to them, "How foolish you are, and how slow to believe all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sagde til dem: O I Daarer og seenhjertede til at troe alt det, som Propheterne have sagt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
Then he said to them, O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
And he sayde vnto the: O foles and slowe of herte to beleve all yt the prophetes have spoken.
And he sayde vnto the: O ye fooles and slowe of hert to beleue all that the prophetes haue spoke?
Then he sayd vnto them, O fooles and slowe of heart to beleeue all that the Prophets haue spoken!
And he sayde vnto them: O fooles and slowe of heart, to beleue all that the prophetes haue spoken.
Then he said unto them, ‹O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:›
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, `O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
So he said to them,“You foolish people– how slow of heart to believe all that the prophets have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27Og begynnende med Moses og alle profetene, forklarte han for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot han som om han ville gå videre.
29De ba ham inntrengende: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over. Da gikk han inn for å bli hos dem.
11Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Og se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket sammen om alt det som var skjedd.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem,
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
18Den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: Er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
20Hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham til å bli dømt til døden og korsfestet ham.
21Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Dessuten er det nå den tredje dagen siden dette skjedde.
22Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
44Han sa til dem: Dette er de ord jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,
46og han sa til dem: Slik står det skrevet, at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dagen,
31Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
39Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv: Tvil ikke, rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
40Han viste dem hendene og føttene sine.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes, og på den tredje dagen oppstå.
8Så husket de hans ord,
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
2Fem av dem var kloke, og fem var ukloke.
3De ukloke tok sine lamper, men tok ikke med seg olje.
25Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26Hvis de sier til dere: 'Se, han er i ørkenen,' så gå ikke ut; 'Se, han er i de innerste rom,' så tro det ikke.
21Han sa til dem: «Forstår dere fortsatt ikke?»
8De ukloke sa til de kloke: 'Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slokner.'
13De gikk tilbake og fortalte det til de andre; men heller ikke dem trodde de.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstått.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23Om noen da sier til dere: 'Se, her er Kristus!' eller 'Der!' så tro det ikke.
24Noen ble overbevist av det han sa, mens andre nektet å tro.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»