Lukas 8:54
Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
Men han tok henne ved hånden og ropte: Jentunge, stå opp!
Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.
Men han la alle utenfor, tok tak i hånden hennes og ropte: Barn, stå opp!
Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Men Jesus tok henne i hånden og ropte: Barn, stå opp!
But He took her by the hand and called out, "Child, arise!"
Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
Men han drev dem alle ud udenfor, og tog fat paa hendes Haand, og raabte og sagde: Pige, staa op!
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.
Men han sendte dem alle ut, tok henne i hånden og ropte: Pike, stå opp!
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Girl, arise.
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.
Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
Men han sendte alle ut, tok hennes hånd og ropte, 'Barn, stå opp!'
Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
And he thrust the all out and caught her by the honde and cryed sayinge: Mayde aryse.
But he thrust them all out, and toke her by the hande, and cryed, and sayde: Mayde aryse.
So he thrust them all out, and tooke her by the hand, and cryed, saying, Maide, arise.
And he thrust them all out, and toke her by the hande, and cryed, saying: Mayde, aryse.
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, ‹Maid, arise.›
But he put them all outside, and taking her by the hand, he called, saying, "Child, arise!"
and he having put all forth without, and having taken hold of her hand, called, saying, `Child, arise;'
But he, taking her by the hand, called, saying, Maiden, arise.
But he, taking her by the hand, called, saying, Maiden, arise.
But he, taking her hand, said to her, My child, get up.
But he put them all outside, and taking her by the hand, he called, saying, "Child, arise!"
But Jesus gently took her by the hand and said,“Child, get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
26Ryktet om dette spredte seg ut over hele området.
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
40De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
42Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
43Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende frem og falt ned for ham, og foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
19Jesus reiste seg og fulgte ham sammen med disiplene sine.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg omkring ham.
38Etter å ha forlatt synagogen, kom han inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.
39Han sto over henne og refset feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var døende. Mens han var på vei der, presset folkemengden seg om ham.
40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han ga henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: 'Kvinne, du er løst fra din svakhet.'
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte på sin søster Maria i hemmelighet og sa: "Læreren er her og kaller på deg."
29Så snart hun hørte det, sto hun raskt opp og gikk til ham.
49Jesus stanset og sa: «Kall ham hit!» De ropte på den blinde mannen og sa til ham: «Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.»
8Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»
22Jesus snudde seg, så henne og sa: "Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg." Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
11Jeg sier deg: Stå opp, ta din båre og gå hjem.
12Straks reiste han seg, tok båren og gikk ut for alles øyne, slik at alle ble forundret og priste Gud, og sa: Vi har aldri sett noe slikt før.
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
23Jesus sa til henne: "Din bror skal stå opp igjen."
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
9Da Jesus var oppstanden tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet ut syv demoner fra.
16Jesus sa til henne: «Maria.» Da vendte hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni!» (som betyr mester).