Markus 12:7
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men de haugene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og arven skal bli vår.
Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men disse dyrkerne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinedyrkerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så skal arven bli vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår!»
But those farmers said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men de samme Viingaardsmænd sagde til hverandre: Denne er Arvingen; kommer, lader os slaae ham ihjel, saa bliver Arven vores.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men disse vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men arbeidere sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But the tenauntes sayde amongest them selves: this is the heyre: come let vs kyll hym and ye inheritauce shalbe oures.
But the same hussbandmen sayde amonge them selues: This is the heyre, Come, let vs kyll him, so shal the inheritaunce be ours.
But ye husbandmen said among themselues, This is the heire: come, let vs kill him, and the inheritance shalbe ours.
But the husbandmen saide amongest them selues: this is the heyre, come, let vs kyll him, and the inheritaunce shalbe ours.
‹But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.›
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
and those husbandmen said among themselves -- This is the heir, come, we may kill him, and ours shall be the inheritance;
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those workmen said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death, and the heritage will be ours.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
But those tenants said to one another,‘This is the heir. Come, let’s kill him and the inheritance will be ours!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han begynte å tale til folket i en lignelse: "En mann plantet en vingård og leide den ut til vinbønder, og reiste til et annet land for en lengre tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
11Han sendte en annen tjener, men også ham banket de, og de ydmyket ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa eieren av vingården: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn. Kanskje vil de vise aktelse for ham når de ser ham.'
14Men da vinbøndene så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da eieren av vingården gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
17Men han så på dem og sa: "Hva betyr da dette som er skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen.'
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
36Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når eieren av vingården kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De sa til ham: Han vil straffe disse onde mennene hardt og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten i rett tid.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste bort.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham steinet de, slo i hodet og sendte bort vanæret.
5Han sendte enda en, og de drepte ham. Og mange andre sendte han, noen slo de, andre drepte de.
6Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
6De øvrige grep tjenestene hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
27Tjenerne kom til husbonden og sa: Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte dem: En fiendtlig mann har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det bort?
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rettferdig, skal dere få.
27Men disse mine fiender, som ikke ville ha meg til konge over seg, bring dem hit og hugg dem ned foran meg.'
16Han fortalte dem en lignelse: Markene til en rik mann ga god avling.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å lagre avlingen min?
6Og han fortalte denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men jeg finner ingen. Hogg det ned; hvorfor skal det oppta jorden til ingen nytte?'
13En fra folkemengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukt.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
1For himmelriket er likt en husbond som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
46Da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke forventer og i en time han ikke vet, og han skal straffe ham hardt og sette hans del med de utro.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.