Markus 14:6
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
Men Jesus sa: La henne være i fred. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Jesus sa til dem: La henne være. Hvorfor plage henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
But Jesus said, "Leave her alone. Why are you troubling her? She has done a beautiful thing for me.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
Men Jesus sagde: Lader hende med Fred, hvi gjøre I hende Fortræd? Hun gjorde en god Gjerning imod mig.
And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
Men Jesus sa, La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
And Jesus said, Leave her alone; why do you trouble her? She has done a good work on me.
And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor bryr dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
And Iesus sayde: let hir be in reest why trouble ye hir? She hath done a good worke on me.
But Iesus sayde: let her be in rest. Why trouble ye her? She hath done a good worke vpo me.
But Iesus saide, Let her alone: why trouble yee her? Shee hath wrought a good worke on me.
And Iesus sayde: let her alone, why trouble ye her? She hath done a good worke on me.
And Jesus said, ‹Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.›
But Jesus said, "Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.
And Jesus said, `Let her alone; why are ye giving her trouble? a good work she wrought on me;
But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
But Jesus said, Let her be; why are you troubling her? she has done a kind act to me.
But Jesus said, "Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.
But Jesus said,“Leave her alone. Why are you bothering her? She has done a good service for me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom det en kvinne til ham med en alabasterkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene så det, ble de forarget og sa: "Hvorfor dette sløseriet?
9Salven kunne jo vært solgt for mye penger og gitt til de fattige."
10Men Jesus merket det og sa til dem: "Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, forberedte hun meg på begravelsen.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne."
5«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
6Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og han hadde kassen og tok det som ble lagt i den.
7Jesus sa da: «La henne være, hun har spart den til min begravelsesdag.»
8«For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
2De sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom det en kvinne mens han lå til bords. Hun hadde en alabasterkrukke med ekte, dyrbar nardusolje, og hun brøt opp krukken og hellet oljen over hans hode.
4Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
5«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
7«De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.»
8«Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.»
9«Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
39Hun hadde en søster som het Maria, som satte seg ved Herrens føtter for å høre hans ord.
40Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
41Men Herren svarte og sa til henne: 'Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.'
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann for føttene mine, men hun har fuktet føttene mine med tårer og tørket dem med håret hennes.
45Du ga meg ikke noe kyss, men fra den stund jeg kom inn, har hun ikke sluttet å kysse føttene mine.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48Deretter sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
3Maria tok da et pund ekte, kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av salven.
37En kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabastkrukke med salve,
38og stilte seg bak ved hans føtter, gråt, og begynte å fukte føttene hans med sine tårer. Hun tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.»
2Det var Maria som hadde salvet Herren med olje og tørket føttene hans med håret sitt, og det var hennes bror Lazarus som var syk.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
4Jesus svarte henne: «Hva har jeg med dette å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.»
3Og han sa: «Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre,
4for alle de andre ga av sin overflod, men hun ga alt hun hadde å leve for, av sin fattigdom.»
11Hun svarte: "Ingen, Herre." Og Jesus sa: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå, og synd ikke mer."
43Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken gav mer enn alle de andre som la i kisten.
44For de styrtet inn sine gaver av sin overflod, men hun av sin fattigdom. Hun la inn alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.'
1La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
25Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg!
23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
50Han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg; gå i fred.»
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.