Johannes 14:1
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli grepet av uro. Dere tror på Gud; tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolige: dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres være bekymret! Tro på Gud, og også på meg.
Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt! Tro på Gud og tro på meg!
La ikke deres hjerter bli skremt. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli forstyrret: dere tror på Gud, så tro også på meg.
La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
Do not let your hearts be troubled. Believe in God; believe also in me.
La ikke hjertet deres bli opprørt. Tro på Gud, og tro også på meg.
Eders Hjerte forfærdes ikke! troer paa Gud og troer paa mig!
Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.
La ikke hjertet deres bli bekymret. Dere tror på Gud, tro også på meg.
Let not your heart be troubled: you believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.
"La ikke hjertet bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig; tro på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet bli urolig; tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli fylt av uro: ha tro på Gud og ha tro på meg.
And he sayd vnto his disciples: Let not youre hertes be troubled. Beleve in god and beleve in me.
And he sayde vnto his disciples: Let not youre hert be afrayed. Yf ye beleue on God, the beleue also on me.
Let not your heart be troubled: ye beleeue in God, beleeue also in me.
And he sayde vnto his disciples, Let not your hearte be troubled: Ye beleue in god, beleue also in me.
¶ ‹Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.›
"Don't let your heart be troubled. Believe in God. Believe also in me.
`Let not your heart be troubled, believe in God, also in me believe;
Let not your heart be troubled: believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: have faith in God and have faith in me.
"Don't let your heart be troubled. Believe in God. Believe also in me.
Jesus’ Parting Words to His Disciples“Do not let your hearts be distressed. You believe in God; believe also in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet deres bli urolig, og vær ikke redde.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, men jeg kommer til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.
29Og nå har jeg sagt det til dere før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.
2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, ville jeg ha sagt til dere at jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.
3Og når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, kommer jeg tilbake og tar dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.
4Og dit jeg går, vet dere veien.
5Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
7Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
10Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv. Det er Faderen, som blir i meg, som gjør sine gjerninger.
11Tro meg at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Men om ikke for troens skyld, så tro for de gjerningers skyld.
12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene som jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.
31Jesus svarte dem: Nå tror dere?
32Se, det kommer en tid, ja, den er allerede kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt eget, og dere skal etterlate meg alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
33Dette har jeg sagt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden.
15Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud.
16Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen Talsmann som skal være hos dere for alltid,
17Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
18Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse. Jeg kommer til dere.
19Om en liten stund ser ikke verden meg mer, men dere ser meg. Fordi jeg lever, skal dere også leve.
20På den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og dere er i meg og jeg i dere.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal bli forarget.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han bedrøvet i ånden, vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg slik som Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
25Jesus sa til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri noensinne dø. Tror du dette?"
25Dette har jeg sagt til dere mens jeg ennå er hos dere.
27Nå er min sjel i uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne stund. Men derfor er jeg kommet til denne stund.
27Deretter sa han til Tomas: «Kom med fingeren din her, og se hendene mine. Kom med hånden og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
47Sannelig, sannelig, jeg sier dere, den som tror har evig liv.
22Slik har også dere sorg nå, men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
21at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg, for at også de skal være i oss, så verden kan tro at du har sendt meg.
16Om en liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund, så skal dere se meg, for jeg går til Faderen.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
33Mine barn, enda en liten stund er jeg hos dere. Dere vil lete etter meg, og som jeg sa til jødene, så sier jeg nå til dere: Hvor jeg går, kan dere ikke komme.
20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
23Jesus svarte og sa til ham: Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord. Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
44Jesus ropte og sa: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
38Men hvis jeg gjør dem, selv om dere ikke tror meg, så tro på gjerningene, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i ham.
9Som Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
11Disse ting har jeg talt til dere for at min glede skal være i dere og deres glede kan bli fullkommen.
12Dette er mitt bud: at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere.
41Men Herren svarte og sa til henne: 'Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
29Jesus sa til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, men likevel har trodd.»
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»