Markus 5:9

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:53 : 53 Tror du ikke jeg kan be min Far nå, og han vil sende meg mer enn tolv legioner engler?
  • Luk 8:30 : 30 Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.
  • Luk 11:21-26 : 21 Når den sterke, fullt bevæpnet, vokter sin egen gård, er eiendelene hans i fred. 22 Men når en som er sterkere kommer og overvinner ham, tar han fra ham alt hans våpen, som han stolte på, og deler ut byttet. 23 Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, sprer. 24 Når den urene ånden forlater et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile; og finner den ikke, sier den: Jeg vender tilbake til mitt hus hvor jeg kom fra. 25 Og når den kommer, finner den det feiet og pyntet. 26 Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstand for dette menneske blir verre enn den første.
  • Mark 5:15 : 15 De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, Legion, sitte der fullt påkledd og tilregnelig. Da ble de redde.
  • Matt 12:45 : 45 Da går den bort og tar med seg syv andre ånder, mer onde enn den selv. De går inn og bor der, og det blir verre for det mennesket enn det var før. Slik skal det også være med denne onde generasjonen.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    26De seilte videre til Gerasenerlandet, som ligger ovenfor Galilea.

    27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg og bodde ikke i hus, men blant gravene.

    28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.

    29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.

    30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.

    31De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.

    32Det var en stor flokk griser som beitet på fjellet, og de ba ham om å få lov til å gå inn i dem. Og han ga dem lov.

    33Da gikk demonene ut av mannen og inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og druknet i sjøen.

  • 83%

    10Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.

    11En stor flokk griser beitet der på fjellet.

    12Og alle demonene ba ham: «Send oss til de grisene, så vi kan gå inn i dem.»

    13Jesus ga dem straks lov. Da forlot de urene åndene mannen og gikk inn i grisene. Flokken raste nedover skråningen mot sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet der.

    14De som gjette grisene, løp bort og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.

    15De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, Legion, sitte der fullt påkledd og tilregnelig. Da ble de redde.

    16De som hadde sett det, fortalte hva som hadde hendt med mannen som var besatt av demoner, og om grisene.

    17Da begynte folket å be Jesus om å dra bort fra området deres.

    18Da Jesus skulle gå om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt av demoner om å få være med ham.

  • 83%

    7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»

    8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»

  • 77%

    23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,

    24«Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.»

    25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»

    26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.

  • 77%

    1De kom til den andre siden av sjøen, til landet Gadarenes.

    2Da Jesus steg ut av båten, møtte en mann fra gravene ham straks, en mann med en uren ånd.

    3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.

    4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

    5Hele tiden, natt og dag, streifet han rundt i gravene og i fjellene, ropte og skadet seg selv med steiner.

  • 76%

    28Da han kom til den andre siden, til Gedarenes land, møtte to besatte menn ham. De kom ut av gravene, var så farlige at ingen kunne gå den veien.

    29Og se, de skrek og sa: Hva vil du oss, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

    30Et stykke borte gikk en stor flokk svin og beitet.

    31De onde ånder ba ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.

    32Han sa til dem: Dra bort! De fór ut og inn i svinene, og se, hele flokken styrtet seg utfor stupet og druknet i sjøen.

  • 75%

    33I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,

    34«Åh! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige!»

    35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.

    36Alle ble slått av undring og snakket med hverandre og sa: «Hva slags ord er dette? Han befaler de urene ånder med autoritet og kraft, og de lyder ham.»

  • 74%

    37Hele folkemengden i området rundt Gadara ba ham om å dra bort fra dem, for de ble grepet av stor frykt. Han gikk da i båten og dro tilbake.

    38Den mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

  • 11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 72%

    25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.

    26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.

  • 39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.

  • 34Hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham forlate deres område.

  • 35Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og da de kom til Jesus, fant de mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling, og de ble redde.

  • 34Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer og kastet ut mange djevler. Men han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.

  • 15Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?»

  • 17En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.

  • 41Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.

  • 20Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er vanvittig; hvorfor høre på ham?