Markus 7:28
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne får av Israels hus.
25Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
27Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du ønsker. Og datteren ble frisk fra den time.
25For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, syrofønikisk av fødsel, og hun ba ham om å drive ut demonen fra datteren hennes.
27Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
21og ønsket bare å få spise seg mett fra det som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
29Han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt din datter.»
30Da hun gikk hjem, fant hun datteren ligge på sengen, og demonen hadde forlatt henne.
27Hun sa til ham: "Ja, Herre, jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, som kommer til verden."
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svinene, for at de ikke skal trampe dem ned med føttene og vende seg om og rive dere i stykker.
18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
34Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
50Han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg; gå i fred.»
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende frem og falt ned for ham, og foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
22Jesus snudde seg, så henne og sa: "Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg." Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
27Mens han talte, ropte en kvinne fra folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet!
28Men han sa: Ja heller, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
28Hun sa nemlig til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
4Disiplene svarte ham: «Hvordan kan noen mate disse med brød her i ødemarken?»
5Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Syv.»
6Så ba han folkemengden sette seg ned på bakken. Han tok de syv brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for å dele ut, og de delte dem ut til folkemengden.
7De hadde også noen få små fisker, og etter at han hadde velsignet dem, sa han at de også skulle deles ut.
55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
21Han sa til henne: Hva ønsker du? Hun sa: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.
35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.
48Deretter sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
43Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
31I mellomtiden ba disiplene ham: «Rabbi, spis.»
23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
34Da sa de til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
31Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
16og spurte ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarte: Ja, har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du frembrakt lovsang?