Markus 9:19
Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Jesus svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
Han svarte: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!
Han svarte dem: "Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg."
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
Da svarte han dem: Å, du vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
Han svarte: Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
Han svarte ham og sa: O vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg!
Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Han svarte dem da og sa: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!»
Da sa han: «Du vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring gutten hit til meg.»
Jesus replied, 'O unbelieving generation, how long must I be with you? How long must I put up with you? Bring him to me.'
Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
Men han svarede dem og sagde: O du vantro Slægt! hvor længe skal jeg være hos eder? hvor længe skal jeg taale eder? Bringer ham til mig.
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
Han svarte: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
He answered and said to him, O faithless generation, how long shall I be with you? How long shall I put up with you? Bring him to me.
He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.
Han svarte dem: "Utro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg."
Han svarte: 'Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.'
Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
Han svarte dem: Å, vantro slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
He answered him and sayd: O generacion wt out faith how longe shall I be with you? How longe shall I suffre you? Bringe him vnto me.
He answered him, and sayde: O thou vnfaithfull generacion, how longe shal I be with you? How longe shal I suffre you? Brynge hi hither to me.
Then he answered him, & said, O faithlesse generation, how long now shall I be with you! how long now shall I suffer you! Bring him vnto me.
He aunswereth hym, and sayth: O faythlesse nation, howe long shall I be with you? how long shall I suffer you? Bryng hym vnto me.
He answereth him, and saith, ‹O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.›
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
And he answering him, said, `O generation unbelieving, till when shall I be with you? till when shall I suffer you? bring him unto me;'
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.
And he said to them in answer, O generation without faith, how long will I have to be with you? how long will I put up with you? let him come to me.
He answered him, "Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me."
He answered them,“You unbelieving generation! How much longer must I be with you? How much longer must I endure you? Bring him to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
15og sa: Herre, miskunn deg over min sønn, for han er månesyk og lider ille; ofte faller han i ild og ofte i vann.
16Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: Å, du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
19Så kom disiplene til Jesus alene og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
38En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte og sa: Å, vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før hit sønnen din.
42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
21Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
22Ofte har ånden kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
16Han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
17En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.
26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slags ånder kan bare komme ut ved bønn og faste.
39De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham:
7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
12Da sukket han dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor krever denne generasjonen tegn? Sannelig, jeg sier dere: Ingen tegn skal gis til denne generasjonen.»
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,
24«Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.»
25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»
26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.
35Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.
19Men Jesus tillot det ikke. I stedet sa han til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det gode Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»
29Og se, de skrek og sa: Hva vil du oss, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?
32De brakte til ham en som var døv og hadde en talefeil, og de ba ham legge hånden på ham.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.
35Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han til ham, Tror du på Guds Sønn?
36Han svarte og sa, Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
29Da folkemengden samlet seg, begynte han å si: Denne slekten er en ond slekt; den søker et tegn, men intet tegn skal gis den, uten profeten Jonas tegn.
22Deretter førte de til ham en som var besatt av en demon som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
10Og han ba innstendig Jesus om ikke å sende dem ut av området.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
21Han sa til dem: «Forstår dere fortsatt ikke?»
34Deretter så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr «Lukk deg opp.»
23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.