Lukas 4:35

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 4:41 : 41 Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.
  • Matt 8:26 : 26 Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.
  • Luk 4:39 : 39 Han sto over henne og refset feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
  • Matt 17:18 : 18 Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
  • Mark 1:26 : 26 Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
  • Mark 3:11-12 : 11 Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn. 12 Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.
  • Mark 9:26 : 26 Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
  • Luk 9:39 : 39 Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
  • Luk 9:42 : 42 Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
  • Luk 11:22 : 22 Men når en som er sterkere kommer og overvinner ham, tar han fra ham alt hans våpen, som han stolte på, og deler ut byttet.
  • Apg 16:17-18 : 17 Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.» 18 Hun fortsatte med dette i mange dager. Til slutt ble Paulus lei, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å forlate henne.» Og den forlot henne i samme stund.
  • Åp 12:12 : 12 Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem. Ve jorden og havet! For djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, da han vet at han har liten tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte,

    24«Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.»

    25Jesus talte strengt til ham: «Vær stille, og kom ut av ham!»

    26Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.

    27Alle ble forferdet og snakket sammen: «Hva er dette? En ny lære med makt! Han befaler de urene åndene, og de adlyder ham.»

  • 82%

    25Da Jesus så at folkemengden løp sammen, truet han den urene ånden, og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham.

    26Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.

    27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.

    28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

  • 82%

    7Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»

    8For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»

  • 36Alle ble slått av undring og snakket med hverandre og sa: «Hva slags ord er dette? Han befaler de urene ånder med autoritet og kraft, og de lyder ham.»

  • 82%

    18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.

    19Så kom disiplene til Jesus alene og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

  • 42Mens han ennå var på vei, rev demonet ham i stykker og kastet ham i krampe. Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.

  • 81%

    33I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,

    34«Åh! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige!»

  • 41Demonskriker kom også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han refset dem og lot dem ikke snakke, for de visste at han var Kristus.

  • 77%

    27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg og bodde ikke i hus, men blant gravene.

    28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.

    29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble bundet med lenker og fotjern, og han rev dem i stykker og ble drevet ut i ødemarkene av demonen.

    30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.

    31De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.

  • 77%

    39Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.

    40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.

  • 34Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer og kastet ut mange djevler. Men han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.

  • 4Men de var stille. Da la han hånd på mannen, helbredet ham og lot ham gå.

  • 75%

    28Da han kom til den andre siden, til Gedarenes land, møtte to besatte menn ham. De kom ut av gravene, var så farlige at ingen kunne gå den veien.

    29Og se, de skrek og sa: Hva vil du oss, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

  • 14Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.

  • 22De skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og det er ved demonenes fyrste han driver ut demonene.

  • 75%

    18Da Jesus skulle gå om bord i båten, ba mannen som hadde vært besatt av demoner om å få være med ham.

    19Men Jesus tillot det ikke. I stedet sa han til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det gode Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»

  • 15De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, Legion, sitte der fullt påkledd og tilregnelig. Da ble de redde.

  • 38Den mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

  • 74%

    35Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og da de kom til Jesus, fant de mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling, og de ble redde.

    36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte mannen hadde blitt frelst.

  • 20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.

  • 11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.

  • 74%

    2Da Jesus steg ut av båten, møtte en mann fra gravene ham straks, en mann med en uren ånd.

    3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.

    4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

  • 73%

    32Mens de var på vei ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.

    33Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret og sa: "Noe slikt har vi aldri sett i Israel."

  • 31De onde ånder ba ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.

  • 29Han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt din datter.»

  • 39Så gikk han rundt i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og kastet ut demoner.

  • 39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.

  • 33Da gikk demonene ut av mannen og inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og druknet i sjøen.