Matteus 13:21
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veikanten er de hvor ordet blir sådd, men da de hører det, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i dem.
16Likeså de som blir sådd på steingrunn, de tar straks imot ordet med glede når de hører det,
17men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er det som blir sådd blant torner; de hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger.»
18Hør nå lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
22Det som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han bærer frukt og gir noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.
24Han la fram for dem en annen lignelse og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
26Da kornet skjøt opp og satte korn, viste også ugresset seg.
27Tjenerne kom til husbonden og sa: Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?
11Lignelsen er som følger: Såkornet er Guds ord.
12De langs veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som hører, men som på veien blir kvalt av livets bekymringer, rikdom og lyst, og som ikke bærer modent frukt.
15Men det som falt i god jord, er de som i et ærlig og godt hjerte, hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med utholdenhet.
3Han talte til dem mye i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord; det vokste straks opp, fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen stakk, visnet det, og fordi det ikke hadde rot, tørket det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og gav frukt, noe hundrefold, noe sekstifold og noe trettifold.
9Den som har ører å høre med, han høre.
4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
5En såmann gikk ut for å så, og da han sådde, falt noe langs veien, og det ble tråkket ned, og himmelens fugler spiste det opp.
6Noe falt på steingrunn, og da det spirte opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp med det og kvalte det.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
13Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
29Men han sa: Nei, for at dere ikke også skal rykke opp hveten når dere samler ugresset.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, mens ugresset er den ondes barn.
6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og tørker. De samler dem, kaster dem i ilden, og de brenner.
12Salig er den som holder ut i prøvelse, for når han er blitt prøvet, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut helt til slutten, skal bli frelst.
19Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste opp og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygget rede i grenene dets.'
15Vær oppmerksomme på at ingen mister Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder trøbbel, og samler mange i synd.
31Han la fram en annen lignelse for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin,
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal bli forarget.
10Og da skal mange ta anstøt, forråde hverandre og hate hverandre.