Matteus 14:31

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 16:8 : 8 Jesus merket dette og sa: "Hvorfor diskuterer dere med hverandre at dere ikke har brød, dere lite troende?
  • Jak 1:6-8 : 6 Men han må be i tro uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet som kastes omkring av vinden. 7 En slik person må ikke tro at han skal få noe fra Herren, 8 slik en mann er tvesinnet og ustabil i all sin ferd.
  • 1 Pet 1:5 : 5 dere som ved Guds makt blir bevart ved troen til den frelse som er beredt til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 6:30 : 30 Klær Gud således gresset på marken, som står i dag og i morgen blir kastet i ovnen, skal han ikke meget mer kle dere, dere lite troende?
  • Matt 8:26 : 26 Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.
  • Matt 17:20 : 20 Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro. Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjell: Flytt deg herfra til dit, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.
  • Mark 1:41 : 41 Jesus hadde medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!»
  • Mark 5:41 : 41 Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
  • Mark 11:23 : 23 For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han vil få det.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
  • Luk 22:31-32 : 31 Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
  • Luk 24:34 : 34 De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
  • Apg 4:30 : 30 mens du rekker ut hånden din for å helbrede, og la tegn og under skje ved din hellige tjener Jesu navn.»
  • Rom 4:18-20 : 18 Mot håp trodde han med håp, så han ble far til mange folkeslag etter det som var sagt: «Så skal din ætt bli.» 19 Og uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sitt eget legeme, som allerede var dødslig, da han var omkring hundre år, og heller ikke Saras døde morsliv. 20 I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Så ønsker jeg at mennene overalt skal be, løfte rene hender, uten vrede og tvil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."

    28Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom." Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"

  • 80%

    35Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»

    36Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

    38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»

  • 79%

    23Så steg han om bord i båten, og disiplene fulgte ham.

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • 77%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • 75%

    22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.

    24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?

  • 75%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.

    50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,

  • 7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • 74%

    19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"

    21Da ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, dit de skulle.

  • 27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.

  • 8Jesus merket dette og sa: "Hvorfor diskuterer dere med hverandre at dere ikke har brød, dere lite troende?

  • 27Deretter sa han til Tomas: «Kom med fingeren din her, og se hendene mine. Kom med hånden og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»

  • 22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.

  • 24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!

  • 7De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 42Jesus sa til ham: Få synet ditt tilbake! Din tro har helbredet deg.

  • 9For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.

  • 31Disiplene hans sa til ham: «Du ser folkemengden som presser seg mot deg, og så spør du: ‘Hvem rørte ved meg?’»

  • 4Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast garnene deres til fangst.»

  • 17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.

  • 68%

    6Da sa han til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne fisk.' Så kastet de det, og nå klarte de ikke å dra det opp for alle fiskene.

    7Den disippel som Jesus elsket, sa til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen, for han var naken, og kastet seg i sjøen.