Matteus 26:72
Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Og han benektet igjen med ed, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.»
Og igjen benektet han med ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Han nektet igjen med en ed: Jeg kjenner ikke det mennesket.
Og igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen fornektet han, med en ed, og sa: 'Jeg kjenner ikke denne mannen.'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.»
And again he denied it with an oath: "I do not know the man!"
Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»
Og han negtede (det) atter med en Ed, sigende: Jeg kjender ikke det Menneske.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke mannen!
And again he denied with an oath, I do not know the man.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Igjen nektet han med en ed: 'Jeg kjenner ikke den mannen!'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke mannen.»
And agayne he denyed with an oothe that he knew the man.
And he denyed agayne, and sware also: I knowe not the ma.
And againe he denied with an oth, saying, I knowe not the man.
And agayne he denyed with an oth: I do not knowe the man.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
and again did he deny with an oath -- `I have not known the man.'
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he said with an oath, I have no knowledge of the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
He denied it again with an oath,“I do not know the man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69Peter satt ute i gården, og en tjenestejente kom til ham og sa: "Du var også med Jesus, galileren."
70Men han nektet det foran alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om."
71Da han gikk ut til portrommet, så en annen ham og sa til dem som var der: "Han var også med Jesus fra Nasaret."
54De grep ham og førte ham bort til øversteprestens hus, og Peter fulgte etter på avstand.
55De hadde tent opp en ild midt i gårdsplassen og satt sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
56En tjenestejente så ham sittende i lyset og stirret på ham: Denne mannen var også med Jesus.
57Men han nektet det: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Menneske, det er jeg ikke.
59Om lag en time senere forsikret en annen: Sannelig, denne mannen var også med ham. Han er jo galileer.
60Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! I samme øyeblikk, mens han fremdeles snakket, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
62Peter gikk ut og gråt bittert.
66Peter var nede i gården da en av yppersteprestens tjenestepiker kom.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nærmere på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret.»
68Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om.» Så gikk han ut til inngangspartiet. Og hanen gol.
69Tjenestepiken så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»
70Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
71Men han begynte å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.»
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
73En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
74Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Og straks gol hanen.
75Peter husket da Jesu ord: "Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger." Og han gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa til ham: 'Er ikke også du en av hans disipler?' Men han nektet og sa: 'Det er jeg ikke.'
26En av yppersteprestens tjenere, en slektning av han som Peter hadde hogd øret av, sa: 'Så jeg deg ikke i hagen med ham?'.
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men Jesus svarte: Jeg sier deg, Peter, før hanen galer i natt, skal du tre ganger nekte for at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea."
33Peter svarte ham og sa: "Om alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt!"
34Jesus sa til ham: "Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, vil du tre ganger fornekte meg."
35Peter sa til ham: "Om så jeg må dø med deg, vil jeg på ingen måte fornekte deg!" Og alle de andre disiplene sa det samme.
29Men Peter sa til ham: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg!»
30Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg: I dag, før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger.»
31Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, sier jeg deg: Hanen vil ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
15Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus. Den disiplen var kjent med ypperstepresten, og han gikk inn med Jesus i yppersteprestens gårdsplass.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvokteren og førte Peter inn.
17Dørvokterinnen sa til Peter: 'Er ikke du også en av denne mannens disipler?' Han sa: 'Nei, det er jeg ikke.'
12Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far i himmelen.
58Peter fulgte etter ham på avstand like til gården til ypperstepresten. Der gikk han inn og satte seg blant tjenerne for å se hvordan det ville ende.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
9Men den som fornekter meg foran menneskene, skal bli fornektet foran Guds engler.
61"Denne mannen sa: ‘Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’"
62Da reiste ypperstepresten seg og sa til ham: "Svarer du ikke? Hva vitner disse mot deg?"
20Han bekjente, og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
22Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
44Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.