Filipperbrevet 4:11
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være tilfreds under alle forhold.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være tilfreds under alle forhold.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe; for jeg har lært å være tilfreds i den situasjonen jeg er i.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe; for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har, i de forhold jeg er.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe; for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har, i de forholdene jeg er i.
Ikke fordi jeg taler ut fra mangel; for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har, uansett tilstand.
Ikke fordi jeg taler ut fra nød; jeg har lært å være fornøyd med det jeg har.
Ikke fordi jeg snakker ut fra et behov; for jeg har lært å være fornøyd, uansett hvilken situasjon jeg er i.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har.
Ikke at jeg taler på grunn av behov; for jeg har lært å være tilfreds under alle forhold.
Ikke at jeg snakker ut fra mangel; for jeg har lært å være fornøyd med det jeg har, uansett situasjon.
Ikke fordi jeg lider nød; for jeg har lært å være fornøyd uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i.
Dette sier jeg ikke fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under hvilke kår jeg enn kommer i.
Dette sier jeg ikke fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under hvilke kår jeg enn kommer i.
Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd i de forhold jeg er i.
I am not saying this because I am in need, for I have learned to be content whatever the circumstances.
Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å være tilfreds under alle forhold.
Dette siger jeg ikke af Trang; thi jeg haver lært at nøies med det, jeg haver.
Not that I speak in respect of want: for I have learned, in whatsoever state I am, therewith to be content.
Ikke at jeg snakker fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være tilfreds uansett hvilke forhold jeg er i.
Not that I speak in respect of want, for I have learned, in whatever state I am, to be content.
Not that I speak in respect of want: for I have learned, in whatsoever state I am, therewith to be content.
Ikke at jeg sier dette på grunn av mangel, for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har, uansett situasjon.
Ikke at jeg sier dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd uansett situasjon.
Ikke slik at jeg sier dette på grunn av mangel, for jeg har lært meg å være fornøyd med det jeg har.
Jeg sier dette ikke fordi jeg var i nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.
I speake not because of necessitie. For I have learned in whatsoever estate I am therewith to be content.
I speake not this because of necessite: for I haue lerned in what soeuer estate I am, therwith to be contete
I speake not because of want: for I haue learned in whatsoeuer state I am, therewith to bee content.
I speake not because of necessitie. For I haue learned, in whatsoeuer estate I am, therwith to be content.
Not that I speak in respect of want: for I have learned, in whatsoever state I am, [therewith] to be content.
Not that I speak in respect to lack, for I have learned in whatever state I am, to be content in it.
not that in respect of want I say `it', for I did learn in the things in which I am -- to be content;
Not that I speak in respect of want: for I have learned, in whatsoever state I am, therein to be content.
Not that I speak in respect of want: for I have learned, in whatsoever state I am, therein to be content.
But I will not say anything about my needs, for I am able, wherever I am, to be dependent on myself.
Not that I speak in respect to lack, for I have learned in whatever state I am, to be content in it.
I am not saying this because I am in need, for I have learned to be content in any circumstance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jeg vet hvordan man lever i ydmykhet, og jeg vet hvordan man lever i overflod. I enhver situasjon er jeg innviet i både overflod og sult, både overflod og mangel.
13Alt makter jeg i ham som styrker meg.
14Likevel gjorde dere vel i å ha del i min nød.
8Har vi mat og klær, skal vi være fornøyde med det.
9Det som dere også har lært, mottatt, hørt og sett i meg, gjør dette, og fredens Gud skal være med dere.
10Jeg frydet meg sterkt i Herren over at deres omsorg for meg har blomstret opp igjen. Dere har jo alltid hatt omsorg, men har manglet anledning.
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som tilkommer deres egen regning rikelig.
18Jeg har alt jeg trenger og mer til; jeg er fullt forsynt etter å ha mottatt fra Epafroditus det dere har sendt, en velduft, et offer som er godkjent og velbehagelig for Gud.
19Og min Gud skal fylle alle deres behov etter sin rikdoms herlighet i Kristus Jesus.
4Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si, gled dere!
5La deres mildhet bli kjent for alle mennesker. Herren er nær.
6Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønner og påkallelser med takksigelse bli gjort kjent for Gud.
7Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
6Men gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
5La deres liv være fri for pengekjærhet, og vær fornøyde med det dere har. For han har selv sagt: Jeg vil aldri forlate deg, jeg vil aldri svikte deg.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
17Men de som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.
18Hva så? Uansett, i enhver sammenheng, enten det er under falskt skinn eller i sannhet, blir Kristus forkynt; og i dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
19For jeg vet at dette skal føre til min frelse ved deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
17Jeg har derfor grunn til å rose meg i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.
10Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
3For meg er det av liten betydning om jeg blir bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe galt hos meg selv, men det betyr ikke at jeg er rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
12Slik at dere kan vandre anstendig overfor dem utenfor og ikke ha behov for noe.
16Jeg gleder meg over at jeg kan være trygg på dere i alt.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere byrde, men at det skal være likhet.
14I denne nåværende tid skal deres overflod dekke deres mangel, for at deres overflod kan dekke deres mangel, slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: «Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ikke.»
12Ikke at jeg allerede har oppnådd det, eller allerede er fullkommen, men jeg strekker meg etter å gripe det, fordi jeg også er blitt grepet av Kristus Jesus.
21For meg er livet Kristus, og døden en vinning.
22Men hvis jeg lever i kjødet, gir det meg fruktbart arbeid, og hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
23For jeg er trukket i to retninger, jeg lengter etter å bryte opp og være med Kristus, for det er så mye bedre.
33Sølv, eller gull, eller klær har jeg ikke begjært av noen.
4Alt som er skrevet før, er skrevet for vår læring, slik at vi gjennom tålmodighet og oppmuntring fra Skriftene kan ha håp.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik i min sak. Jeg ville heller dø enn at noen skulle ta fra meg min anledning til å rose meg.
11fylt med frukten av rettferdighet, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.
12Jeg ønsker at dere, brødre, skal vite at det som har skjedd meg, snarere har ført til fremgang for evangeliet,
2Vær utholdende i bønnen, våk samtidig med takksigelse.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
5for i ham er dere blitt rike på alle måter, i all tale og all kunnskap,
34For dere led medlidenhet med de fangne, og aksepterte med glede tapet av det dere eide, i erkjennelse av at dere har en bedre og varig rikdom i himmelen.
4Be om at jeg kan gjøre det kjent slik jeg bør tale.
11Helt til nå lider vi av sult og tørst, vi er nakne, får juling og er hjemløse.
4Likevel har også jeg grunn til å ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mener at han kan stole på kjøttet, så har jeg enda mer grunn:
20Jeg har nemlig ingen som er lik ham, som genuint vil ha omsorg for dere.
4alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede,
30da dere har den samme konflikt som dere så i meg og nå hører er i meg.
18Takk Gud under alle forhold; for dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.
8Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;