1 Korinterbrev 14:17
Du gir en god takk, men den andre blir ikke oppbygd.
Du gir en god takk, men den andre blir ikke oppbygd.
For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
Du gir vel takk, men den andre blir ikke bygget opp.
For du gir virkelig takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker kanskje vakkert, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gjør vel i å gi takk, men den andre blir ikke oppbygget.
Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
For du gir nok takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
For du takker på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gir takket være nok, men den andre blir ikke bygd opp.
You may be giving thanks well enough, but the other person is not built up.
Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
Thi vel takker du (Gud) smukt, men den anden opbygges ikke.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For du takker vel på en god måte, men den andre blir ikke oppbygget.
For you truly give thanks well, but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For du gir sikkert godt takk, men den andre personen blir ikke oppbygget.
For du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
For du takker vel nok godt, men den andre blir ikke oppbygget.
Din takkebønn er vel god nok, men den andre blir ikke oppbygd.
Thou verely gevest thankes well but the other is not edyfied.
Thou geuest well thankes, but the other is not edifyed.
For thou verely giuest thankes well, but the other is not edified.
Thou veryly geuest thankes well: but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For you most assuredly give thanks well, but the other person is not built up.
for thou, indeed, dost give thanks well, but the other is not built up!
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For your giving of the blessing is certainly well done, but of no profit to the man without knowledge.
For you most certainly give thanks well, but the other person is not built up.
For you are certainly giving thanks well, but the other person is not strengthened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9På samme måte, hvis dere ikke gir et klart budskap gjennom tungen, hvordan skal det som tales bli forstått? Dere vil være som noen som taler i luften.
10Det finnes så mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.
11Hvis jeg ikke forstår betydningen av stemmen, vil jeg bli oppfattet som en utlending av den som taler, og den som taler vil bli oppfattet som en utlending av meg.
12På samme måte, ettersom dere er ivrige etter åndelige gaver, søk det som bygger opp menigheten.
13Derfor, den som taler i tunger, må be om å få det tolket.
14For hvis jeg ber i tunger, ber min ånd, men min forståelse er ufruktbar.
15Hva er så løsningen? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med mitt sinn. Jeg vil synge med ånden, men jeg vil også synge med mitt sinn.
16For hvis du ber i Ånden, hvordan vil den som tar plassen for den uvitende, si 'Amen' ved din takk, når han ikke vet hva du sier?
18Jeg takker Gud for at jeg taler i tunger mer enn noen av dere.
19Men i menigheten ønsker jeg å tale fem tydelige ord med min forstand, slik at jeg kan lære andre, heller enn ti tusen ord i tunger.
1Søk aktivt etter kjærlighet, og streb etter åndelige gaver, spesielt for å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen hører ham, for han taler hemmeligheter i Ånden.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, til oppmuntring og til trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale med tunger, men enda mer at dere skal profetere; den som profeterer, er større enn den som taler med tunger, med mindre han tolker, så menigheten kan bli styrket.
6Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva vil jeg være til nytte for dere, hvis jeg ikke taler til dere gjennom åpenbaring, kunnskap, profeti eller undervisning?
30Hvis jeg med takksigelse deltar, hvorfor skulle jeg bli bespottet for det jeg takker for?
23Om hele menigheten samles og alle taler i tunger, og det kommer inn noen som er uforstående eller noen som ikke tror, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror eller en uforstående, blir han overbevist av alle, og han blir dømt av alle.
25Og dermed blir hjertets hemmeligheter åpenbare; og så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og si at Gud virkelig er blant dere.
26Hva skal vi da si, brødre? Når dere samles, har hver av dere en salme, en undervisning, en tungetale, en åpenbaring, en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller tre, og de skal tale en om gangen; og la én tolke.
28Men hvis det ikke er noen til å tolke, skal han tie i menigheten; han skal tale til seg selv og til Gud.
4Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåden som dere har fått i Kristus Jesus;
5for dere er blitt rike i ham, på alle måter, i alle ord og i all kunnskap;
16slutter jeg ikke å takke Gud for dere i mine bønner.
17Men i det jeg setter dette i forskrift, kan jeg ikke rose dere, for dere samles ikke til det beste, men til det verre.
11I alle situasjoner skal dere bli velsignet med enkelhet, som gir takksigelse til Gud gjennom oss.
12For denne tjenesten for de hellige er ikke bare med på å dekke de helliges behov, men den fører også til mange takksigelser til Gud.
3Vi skylder alltid å takke Gud for dere, kjære søsken, for troen deres vokser stadig, og kjærligheten til hverandre blant dere blir sterkere.
15Men Gud være takk for den fantastiske gaven.
9Hvordan kan vi takke Gud for dere, for all den gleden vi opplever på grunn av dere for vår Gud;
11Når dere sammen med oss ber for oss, må mange takke for den nåde som er blitt oss gitt gjennom deres bønn.
2Vi takker alltid Gud for dere alle når vi nevner dere i våre bønner, uten å stoppe.
16Men takk til Gud, som gir dere den samme ivern i hjertet som Titus.
4Jeg takker min Gud alltid når jeg omtaler deg i mine bønner,
15For alt skjer for deres skyld, slik at nåden kan vokse, med det resultat at takksigelsen flommer over til Guds herlighet.
16La derfor ikke det gode dere gjør bli baktalt av andre.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg husker dere,
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Og uanstendighet, tomt snakk eller usannhet, hører ikke hjemme, men heller takk.
20Og takk alltid Gud Faderen for alt i våre Herre Jesu Kristi navn.
7forankret og bygget opp i ham, og styrket i troen, akkurat som dere ble undervist, med stor takknemlighet.
7For hva er det som skiller deg fra andre? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?
18Takk i alt; for dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.
39Så dere, brødre, vær ivrige etter å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
21For hver av dere tar sitt eget måltid før andre; den ene er sulten, mens den andre blir full.
19La oss derfor søke det som bidrar til fred og det som bygger opp hverandre.
17Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud Faderen ved ham.
18De ga ro til min ånd og til deres; kjenn derfor igjen slike.