1 Tessalonikerbrev 2:18
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere—jeg, Paulus, både én gang og to—men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.
Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
Derfor har vi ønsket å komme til dere - spesielt jeg, Paulus - én gang, om ikke flere ganger, men Satan har hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, ja, jeg Paulus, gang på gang, men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, spesielt jeg, Paulus, både én og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor hadde jeg, Paulus, ønsket å komme til dere gjentatte ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.
For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor have vi villet komme til eder — nemlig jeg Paulus — een Gang, ja to Gange, men Satanas haver forhindret os.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ville vi ha kommet til dere, jeg, Paulus, flere ganger; men Satan hindret oss.
Therefore we would have come to you, even I, Paul, time and again; but Satan hindered us.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
For vi ønsket å komme til dere, jeg Paulus en gang og igjen, men Satan hindret oss.
Av den grunn forsøkte vi å komme til dere, selv jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss i å komme.
And therfore we wolde have come vnto you I paul once and agayne: but Satan with stode vs.
Therfore wolde we haue come vnto you, (I Paul) two tymes, but Sathan withstode vs.
Therefore we would haue come vnto you (I Paul, at least once or twise) but Satan hindered vs.
And therfore we woulde haue come vnto you, (I Paul) once agayne: but Satan hyndered vs.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again-- but Satan hindered us.
wherefore we wished to come unto you, (I indeed Paul,) both once and again, and the Adversary did hinder us;
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
For which reason we made attempts to come to you, even I, Paul, once and again; but Satan kept us from coming.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again--but Satan hindered us.
For we wanted to come to you(I, Paul, in fact tried again and again) but Satan thwarted us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
17Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
22Derfor har jeg ofte blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå har jeg ikke lenger noe sted å være i disse områdene, og jeg lengter etter å komme til dere i mange år.
19For hvem er vår håp, eller vår glede, eller vår seierskrans? Er det ikke også dere foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg mange ganger har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret fram til nå), for at jeg kunne få noe åndelig frukt blant dere, slik jeg også har blant de andre folkene.
11For at vi ikke skal bli utnyttet av Satan; for vi kjenner ikke hans planer.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne evangeliet om Kristus, og en dør ble åpnet for meg i Herren,
4For da vi var hos dere, fortalte vi at vi måtte møte vanskeligheter; slik som det også skjedde, og dere vet.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde meg tilbake, sendte jeg for å vite om troen deres, for å se om fristeren hadde prøvd dere, og om vårt arbeid var blitt forgjeves.
6Men nå, da Timoteus kom til oss fra dere og bragte gode nyheter om troen og kjærligheten deres, og at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter dere:
7Derfor ble vi oppmuntret, brødre, i all vår nød og motgang, ved deres tro:
1For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet, slik dere vet fra Filippi, viste vi mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mange vanskeligheter.
15Og i denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, så dere skulle få en ny nåde;
16og gjennom dere dra over til Makedonia, og igjen komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt av dere til Judea.
1Vi ber dere, kjære brødre, om deres fokus på vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling til Ham.
2Ikke la dere lett skremmes eller forvirres, verken gjennom ånd, ord eller et brev som om det var fra oss, som om dagen til Kristus allerede er nær.
8For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
12Når det gjelder Apollos, min bror, har jeg bedt ham mange ganger om å komme til dere med brødrene; men han ville under ingen omstendigheter komme nå; han skal komme når han får anledning.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
8Slik lengtet vi etter dere, at vi ønsket å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne sjeler, fordi dere ble kjære for oss.
9Husk, kjære brødre, vårt arbeid og vårt strev: om natten og dagen arbeidet vi for ikke å pålegge noen av dere byrden; vi forkynte evangeliet for dere.
9Det er han som virker med Satan, med all makt og tegn og under i løgn,
30Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
1Jeg har derfor bestemt meg for ikke å komme tilbake til dere med sorg i hjertet.
23Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
7Og for at jeg ikke skal bli opphøyet på grunn av de mange åpenbaringene, fikk jeg en torn i kroppen, en engel fra Satan, for å plage meg, så jeg ikke skal bli opphøyet.
5For vårt evangelium kom ikke bare til dere med ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og i full overbevisning; slik som dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
4Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å overvåke vår frihet i Kristus Jesus og gjøre oss til slaver,
5Dem ga vi ikke noe etter for å bli underkastet, slik at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
12Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
6Da de reiste gjennom Frygia og Galatia, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne ordet i Asia.
7Da de kom til Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke å dra dit.
7Dere løp godt. Hvem stoppet dere fra å tro på sannheten?
10Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ønsker ikke å gjøre det med papir og blekk; jeg håper å komme til dere og snakke ansikt til ansikt, så vår glede kan bli fullendt.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene våre i hver by der vi har forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.»
13Jeg ønsket å ha ham hos meg, for at han skulle tjene meg for deg i lenkene for evangeliet.
9Skynd deg å komme til meg raskt;
10Natt og dag ber vi inderlig for dere, om å få se dere, og styrke det som mangler i troen deres;
3Derfor har jeg sendt brødrene, så vårt rykte blant dere ikke skal bli tomt i denne saken, men at dere skal være godt forberedt, slik som vi har snakket om.
4For hvis makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi føle skam.
10og ber om at jeg, hvis det er mulig, må få til å komme til dere i Guds vilje.
11For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere en åndelig gave, for å styrke dere;
5For da vi kom til Makedonia, fant vi ingen hvile; vi ble presset fra alle sider; utenfor var det kamper, innenfor var det frykt.
12Hvis andre får del i denne retten over dere, har ikke vi enda mer? Men vi har ikke benyttet oss av denne retten; vi tåler alt for ikke å gi noen hindringer for evangeliet om Kristus.
4Med stor oppmuntring ba de oss om å ta imot nåden fra Gud og fellesskapet i tjenesten for de hellige.