1 Tessalonikerbrev 2:7
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varmer sine barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.
Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
men vi vare lemfældige iblandt eder. Som en Amme pleier sine Børn,
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var myke blant dere, som når en amme pleier sine egne barn.
But we were gentle among you, just as a nurse cherishes her children:
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en kvinne som tar seg av sine små barn:
but we were tender amonge you even as a norsse cheressheth her children
but we were tender amonge you. Like as a norsse cherisheth hir children,
But we were gentle among you, euen as a nource cherisheth her children.
When we myght haue ben in auctoritie, as the Apostles of Christe, but we were tender among you, euen as a nource cherissheth her chyldren,
¶ But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
But we were gentle among of you, as when a nurse cherishes her own children.
But we became gentle in your midst, as a nurse may cherish her own children,
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle among you, like a woman caring for her little ones:
But we were gentle among you, like a nursing mother cherishes her own children.
although we could have imposed our weight as apostles of Christ; instead we became little children among you. Like a nursing mother caring for her own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slik lengtet vi etter dere, at vi ønsket å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne sjeler, fordi dere ble kjære for oss.
9Husk, kjære brødre, vårt arbeid og vårt strev: om natten og dagen arbeidet vi for ikke å pålegge noen av dere byrden; vi forkynte evangeliet for dere.
10Dere er vitner, og Gud er også vitne, hvordan vi var hellige, rettferdige og feilfrie blant dere som tror:
11For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
1For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet, slik dere vet fra Filippi, viste vi mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mange vanskeligheter.
3For vår oppfordring kom ikke fra villfarelse, ikke fra urenhet, og ikke med svik:
4Men slik som vi er blitt prøvd av Gud til å forkynne evangeliet, taler vi; ikke for å tilfredsstille mennesker, men for Gud, som kjenner våre hjerter.
5For vi har ikke vært ute etter menneskers smiger, slik dere vet, verken brukt forkledning for grådighet; Gud er vårt vitne:
6Vi har heller ikke søkt anerkjennelse fra mennesker, verken fra dere eller fra andre.
17Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
2Som nyfødte barn, lengt etter den reneste melken, så dere kan vokse opp ved den.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som åndelige, men som verdslige, som små barn i Kristus.
2Jeg gav dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det, og nå er dere fortsatt ikke i stand til det.
5For vårt evangelium kom ikke bare til dere med ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og i full overbevisning; slik som dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, da dere mottok ordet i mye trengsel, med glede i Den Hellige Ånd:
7så dere ble et forbilde for alle de troende i Macedonia og Achaia.
2Ta imot oss; for vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noe, og vi har ikke utnyttet noen.
3Ikke for å dømme sier jeg dette; for jeg har tidligere sagt at dere alltid er i hjertet vårt, både når vi deler livet og døden.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel, fordi vi ikke levde uordentlig blant dere.
8Vi tok ikke imot gratis mat fra noen, men vi jobbet hardt og slet, natt og dag, for ikke å bli en byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
6Men nå, da Timoteus kom til oss fra dere og bragte gode nyheter om troen og kjærligheten deres, og at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter dere:
7Derfor ble vi oppmuntret, brødre, i all vår nød og motgang, ved deres tro:
1Jeg, Paulus, ber dere om dette gjennom Kristi milde og vennlige væremåte; han som er ydmyk når jeg er fraværende, men frimodig når jeg er til stede.
7For vi har stor glede og oppmuntring over din kjærlighet, fordi hjertene til de hellige finner hvile gjennom deg, kjære bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
14Vi oppfordrer dere, brødre, til å rettlede de uordentlige, trøste de oppgitte, holde ut med de svake, og være tålmodige med alle.
8Til slutt, vær alle enige, medfølende, søskenkjærlige, sympatiske og vennlige.
13Derfor ble vi oppmuntret av oppmuntringen fra dere; men vi gledet oss enda mer over gleden hos Titus, for han fikk hvile i sin ånd fra dere alle.
15For hans følelser for dere har blitt mer intense, mens han minnes deres lydighet, slik dere tok imot ham med frykt og beven.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, og Guds tjener, og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen deres:
17For vi er ikke som de fleste som utnytter Guds ord; men vi taler med oppriktighet, som fra Gud i Kristus, i Guds nærvær.
19Dere tror kanskje at vi forsvarer oss selv for dere? Vi taler i Kristus for Guds ansikt; og alt, kjære, er for deres oppbyggelse.
4Med stor oppmuntring ba de oss om å ta imot nåden fra Gud og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
3Og jeg kom til dere med svakhet, frykt og stor angst.
16Selv vår Herre Jesus Kristus, og Gud, vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og godt håp ved nåde.
1Vi som er sterke, bør bære svakhetene til de svake, og ikke bare tilfredsstille oss selv.
4han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten vi selv har fått fra Gud.
12For dette er vår stolthet, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi har opptrådt i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i menneskelig visdom, men i Guds nåde, blant verden, og mer direkte imot dere.
11Se, dette er hva Guds sorg har skapt i dere: en lengsel etter rettferdighet, indignasjon, frykt, lengsel, iver og straff! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
14Ikke for å skape skam over dere skriver jeg dette, men som mine kjære barn ønsker jeg å veilede dere.
15For selv om dere har titusener av lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus, ved evangeliet, har jeg født dere.
7Og i gudsfrykt, broderkjærlighet; og i broderkjærlighet, kjærlighet.
4For jeg skrev til dere med dyp sorg og mange tårer; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skal forstå hvor mye jeg elsker dere.
2Vårt brev er dere, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle.
19Mine barn, som jeg igjen må føde gjennom smerte inntil Kristus formes i dere,
2Skal ingen bli baktalt, men være fredsomme, milde og vise vennlighet mot alle mennesker.