Apostlenes gjerninger 13:46
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47For så er det befalt oss av Herren: "Jeg har satt deg til lys for hedningene, for å være til frelse inntil den ytterste delen av jorden."
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og æret Herrens ord; og alle som var bestemt til evig liv, trodde.
49Og Herrens ord spredte seg gjennom hele landet.
50Men jødene opphisset de gudfryktige kvinnene og de fremragende mennene i byen, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av grensene sine.
51Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
15De som drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og som forfulgte oss; de er ikke til behag for Gud, og er mot alle mennesker.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og i hele Judeas land, og til nasjonene, at de skal vende om og omvende seg til Gud og utføre gjerninger verdige for omvendelsen.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
15Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."
42Da de gikk ut fra synagogen til jødene, ba de hedningene om å komme tilbake til den neste sabbat for å høre disse ordene.
43Og da synagogen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas; de talte til dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Den neste sabbat var nesten hele byen samlet for å høre Guds ord.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt med misunnelse og motarbeidet det som ble sagt av Paulus, og motsatte seg og bespottet.
28Så vær det kjent for dere at denne frelsen fra Gud er sendt til hedningene; de skal høre det."
14Men da jeg så at de ikke vandret i sannhet i henhold til evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: "Om du, som er jøde, lever etter hedningenes skikk, og ikke jødisk, hvorfor tvinger da nasjonene til å bli jøder?"
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann; denne innkalte Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
6Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.
17Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
18Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
19De som var spredt på grunn av forfølgelsen mot Stefanus, reiste bort helt til Fenikia, Kypros og Antiokia, og talte ikke til noen unntatt jøder.
10Hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å pålegge et tungt åk på disiplene, som verken våre forfedre eller vi har vært i stand til å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesus Kristus, på samme måte som dem.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
15Og etter lesningen av loven og profetene, sendte synagogelederne bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal!"
16Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens ord sendt.
7Da det var mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud fra de tidlige dagene har valgt oss til at folkene skulle høre evangeliets budskap gjennom meg og tro på det.»
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene våre i hver by der vi har forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.»
27Da de kom, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet en dør for tro blant nasjonene.
17Og jeg vil redde deg fra folket og fra de nasjoner jeg nå sender deg til.
19Men Peter og Johannes svarte dem: "Vurder om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud.
9For de forklarer for oss hvilken inngang vi hadde til dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra de avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
6da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.
1Da hørte apostlene og brødrene i Judea at folkeslagene også hadde tatt imot Guds ord.
10Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet, slik dere vet fra Filippi, viste vi mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mange vanskeligheter.
19Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
24Da vi hørte at noen fra oss har forvirret dere med ord og har forstyrret deres sjeler ved å si at dere må omskjæres og følge loven, samtidig som vi ikke har gitt dem noen oppdrag.
1Noen som kom ned fra Judea, begynte å undervise brødrene og sa at hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' sedvane, kan dere ikke bli frelst.
2Men de jødene som ikke trodde på Jesus, opprørte og skapte vanskeligheter mot brødrene.
21Da de hadde forkynte evangeliet i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
22Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å dra til Antiokia.
26og sa: "Gå til dette folket, og si: 'Dere skal høre, men ikke forstå; dere skal se, men ikke oppfatte.'"
17For tiden er kommet til at dommen skal begynne i Guds hus; og hvis den først begynner med oss, hva blir da slutten på dem som ikke adlyder Guds evangelium?
3De som var sendt av menigheten, reiste gjennom Fenikia og Samaria og fortalte om omvendelsen av folkene, noe som førte til stor glede blant brødrene.