Apostlenes gjerninger 27:41
Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
But the ship struck a sandbar and ran aground. The bow stuck fast and would not move, and the stern began to break apart under the pounding of the waves.
Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
Men de dreve ind paa en Grund, som havde Dyb paa begge Sider, og stødte an med Skibet; og Forstavnen borede sig fast og stod ubevægelig, men Bagstavnen sloges sønder af Bølgernes Magt.
And falling into a ple where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the bow stuck fast, and remained immovable, but the stern was broken up by the violence of the waves.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
But they chaunsed on a place which had the see on bothe the sydes and thrust in the ship. And the foore parte stucke fast and moved not but ye hynder brake with the violence of the waves.
And whan we chaunced on a place which had the see on both the sydes, the shippe dasshed vpon it. And the fore parte abode fast vnmoued, but the hynder parte brake thorow the violence of the wawes.
And when they fell into a place, where two seas met, they thrust in the ship: and the forepart stucke fast, and could not be moued, but the hinderpart was broken with the violence of the waues.
And when they fell into a place which had the sea on both sydes, they thrust in the shippe: And the forepart stucke fast & moued not, but the hynder part brake with the violence of the waues.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
and having fallen into a place of two seas, they ran the ship aground, and the fore-part, indeed, having stuck fast, did remain immoveable, but the hinder-part was broken by the violence of the waves.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence `of the waves'.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence [of the waves] .
And coming to a point between two seas, they got the ship to land; and the front part was fixed in the sand and not able to be moved, but the back part was broken by the force of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
But they encountered a patch of crosscurrents and ran the ship aground; the bow stuck fast and could not be moved, but the stern was being broken up by the force of the waves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.
40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.
8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'
11Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.
12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.
15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.
18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.
21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
26Men vi må gå på land på en bestemt øy.
27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.
28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.
29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.
30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.
42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.
43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.
44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.
38Og han var i akterstedet, sovende på puten. De vekket ham og sa til ham, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.
23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
24De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.
1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.
24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
18Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.
7Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.
1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.