Apostlenes gjerninger 27:44

NT, oversatt fra gresk

Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:22 : 22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
  • Apg 27:24 : 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
  • Apg 27:31 : 31 Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet: 9 Men vi hadde en bevissthet om døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10 som har frelst oss fra en så stor død, og han redder oss nå; i ham håper vi at han også i fremtiden vil frelse oss.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og hvis den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?
  • Joh 6:39-40 : 39 Og dette er hans vilje som har sendt meg: At alt som han har gitt meg, ikke skal gå tapt, men jeg skal reise det opp på den ytterste dag. 40 Og dette er hans vilje som har sendt meg: At hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den ytterste dag."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:36-43
    8 vers
    83%

    36Og de ble alle i godt humør, og de begynte også å ta til seg mat.

    37Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

    42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.

    43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

  • Apg 27:24-32
    9 vers
    79%

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må gå på land på en bestemt øy.

    27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.

    28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.

    29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.

    30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

    31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    77%

    6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.

    7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.

    8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

    10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'

    11Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.

    12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.

    14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.

    15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.

    16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.

    17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

    18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.

    19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

    22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.

  • Apg 28:1
    75%

    1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    70%

    1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

  • Mark 4:36-37
    2 vers
    69%

    36Og de forlot folkemengden og tok ham med seg, slik han var i båten. Og det var også andre båter med ham.

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

  • Matt 14:32
    69%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:6
    69%

    6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.

  • Joh 6:21
    68%

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten kommet til kysten der de skulle.

  • Apg 20:12
    68%

    12Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.

  • Matt 8:24
    68%

    24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • Apg 28:10
    68%

    10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.

  • Luk 5:7
    68%

    7Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.