Lukas 11:42
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av myrra, urter og all grønnsak, men overser rettferd og kjærlighet fra Gud; dette burde dere ha gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av myrra, urter og all grønnsak, men overser rettferd og kjærlighet fra Gud; dette burde dere ha gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forsømmer rettferd og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men lar retten og kjærligheten til Gud gå dere forbi. Dette skulle vært gjort, og det andre ikke forsømt.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rue og alle slags urter, men overser retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseer! For dere gir tiende av mynte og rue og alle urter, og overser dom og Guds kjærlighet; dette burde dere ha gjort, og ikke å la det andre være ugjort.
Ve dere, lovlærde! for dere fratar folk muligheten til å forstå: dere går ikke selv inn og hindrer dem som ønsker å gå inn.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere gjøre, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere betaler tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forbigår rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forsømmer rettferdighet og Guds kjærlighet; dette burde dere gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags krydder, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha gjort, uten å unnlate det andre.
«Men ve dere, fariseere! Dere titterer på mynte, rue og alle slags urter, mens dere tilsidesetter rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha sørget for, og ikke det andre glemt.»
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, isop og alle slags grønnsaker, men dere overser rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Disse ting skulle dere ha gjort, uten å forsømme de andre.
But woe to you Pharisees! For you give a tenth of mint, rue, and every herb, but you neglect justice and the love of God. These you ought to have done without neglecting the others.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hageurter, men dere forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men vee eder, I Pharisæer! at I give Tiende af Mynte og Ruder og allehaande Madurter, og gaae Ret og Guds Kjærlighed forbi; disse Ting burde man at gjøre, og ikke forsømme de andre.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynter og krydder og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og Guds kjærlighet. Det er disse dere burde gjøre, uten å utelate de andre.
But woe to you, Pharisees! for you tithe mint and rue and every kind of herb, and pass over judgment and the love of God: these you ought to have done, without leaving the others undone.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tienden av mynte og rue og hver urt, men overser rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere, for dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men dere forsømmer rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Ve dere fariseere! For dere betaler tiende av mynte og rute og av alle urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å overse det andre.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, uten å forlate det andre.
But wo be to you Pharises for ye tithe the mynt and rewe and all manner erbes and passe over iudgment and the love of God. These ought ye to have done and yet not to have left the other vndone.
But wo vnto you Pharises, ye that tythe mynt and rewe, and all maner herbes, and passe ouer iudgmet and ye loue of God. These ought to haue bene done, and not to leaue the other vndone.
But wo be to you, Pharises: for ye tithe the mynt and the rewe, and all maner herbs, and passe ouer iudgement & the loue of God: these ought yee to haue done, and not to haue left the other vndone.
But wo vnto you pharisees: for ye tithe mint & rue, and al maner hearbes, and passe ouer iudgement, and the loue of God: These ought ye to haue done, and yet not to leaue the other vndone.
‹But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.›
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
`But wo to you, the Pharisees, because ye tithe the mint, and the rue, and every herb, and ye pass by the judgment, and the love of God; these things it behoveth to do, and those not to be neglecting.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But a curse is on you, Pharisees! for you make men give a tenth of every sort of plant, and give no thought to right and the love of God; but it is right for you to do these things, and not let the others be undone.
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
“But woe to you Pharisees! You give a tenth of your mint, rue, and every herb, yet you neglect justice and love for God! But you should have done these things without neglecting the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere betaler tiende av mynte, anis og kmynte, men har neglisjert de tyngre delene av loven, rettferdigheten, barmhjertigheten og troen; dette burde dere ha gjort, uten å se bort fra det andre.»
24«Blinde veiledere, som siler ut myggen, men slurper i seg kamelen!»
25«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere renser det ytre av begeret og fatet, men innvendig er de fulle av rov og utukt.»
26«Fariseer, blinde! Rens først det indre av begeret og fatet, så de også blir rene utvendig.»
27«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere ligner malte gravsteder, som utenpå ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all urenhet.»
28«Slik er også dere; utenpå ser dere rettferdige ut for menneskene, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.»
29«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere bygger gravene for profetene og pynter minnesmerkene for de rettferdige,
43Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste seter i synagogene og hilsener i markedene.
44Ve dere, skribenter og fariseere, hyklere! For dere er som usynlige gravstener, og folk som går omkring, vet ikke om dem.
41Men gi hva som er inni dere som almisser, og se, alt vil være rent for dere.
38Men fariseeren, da han så det, ble han forundret over at han ikke først vasket seg før måltidet.
39Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere, renser dere det utvendige av koppen og fatet, men det indre av dere er fullt av grådighet og ondskap.
13«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere stenger himmelriket for menneskene; dere går ikke selv inn, og dem som vil gå inn, lar dere ikke komme inn.»
14«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere fortærer enker sine hus, og ber lange bønner for syns skyld; derfor vil dere få en større dom.»
15«Ve dere, skrifte menn og farisere, hyklere! for dere vandrer over land og hav for å gjøre én tilhenger, og når han blir det, gjør dere ham til helvets barn dobbelt så mye som dere selv.»
16«Ve dere, blinde veiledere, som sier: 'Den som sverger ved templet, er intet; men den som sverger ved gullet i templet, er skyldig!'»
2og sa: «Skriftemennene og fariseerne har satt seg i Moses' stol.
3Alt hva de sier, skal dere holde fast ved og gjøre; men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier, men de gjør ikke.»
4«De binder tunge byrder og legger dem på menneskenes skuldre, men de vil ikke røre dem med så mye som en finger.»
5«Alle deres gjerninger gjør de for å bli sett av mennesker: de breder ut sine bønneskjerf og forlenger sine lommer,
6de elsker de beste setene ved festene, og de fremste plassene i synagogen,
12Jeg faster to ganger i uken, og jeg gir tiende av alt jeg eier.
14Men fariseerne, som var glade i penger, hørte alt dette, og de hånte ham.
15Og han sa til dem: Dere rettferdiggjør dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres; for det som er høyt i menneskers øyne, er en avsky for Gud.
46Men han sa: Ve også dere, lovlærde! For dere legger byrder på folk som er tunge å bære, men selv rører dere ikke en finger for å hjelpe.
47Ve dere! For dere bygger profetenes gravsteder, men deres fedre drepte dem.
7De tilbeder meg forgjeves, og underviser i menneskeskapte ritualer.
8Dere har forlatt Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjoner, inkludert vasking av kopper og krus; og mange lignende ritualer gjør dere.
9Og han sa til dem: "Dere forkaster Guds bud, for å holde fast ved deres tradisjon."
52Ve dere, lovlærde! For dere har tatt bort nøkkelen til kunnskap; dere gikk ikke inn selv, og de som ville gå inn, hindret dere.
7Hyklere! Jesaja profeterte riktig om dere, og sa:
39og førsteplasser i synagogene, og førsteplasser ved måltider.
40De som tar fra enker hus og tar seg lange forbønner; disse vil få en strengere dom.
2Da fariseerne så det, sa de til ham: "Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten."
20For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, skal dere slett ikke komme inn i himmelriket.
46«Vær på vakt mot skrifter som liker å gå i lange klær, og som elsker hilsener i markedene, de fremste plassene i synagogen og de første plassene ved festene;
3For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten å først vaske hendene, fordi de holder fast ved de eldgamle tradisjoner.
24Og fariseerne sa til ham: 'Se, hvorfor gjør de det som ikke er lov på sabbaten?'
1Vær forsiktige med gode gjerninger, så dere ikke gjør dem for mennesker for å bli sett av dem; for hvis dere gjør det, får dere ingen belønning fra Far i himmelen.
2Hvorfor bryter disiplene dine med eldgamle tradisjoner? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.
3Jesus svarte dem: Hvorfor bryter dere Guds bud for deres egne tradisjoner?
12Og dere lar ikke lenger noen hjelpe sin far eller mor.
13Dere setter Guds ord til side for deres tradisjoner, som dere har overlevert; og mange lignende ting gjør dere.
7Hvis dere virkelig hadde forstått hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet, ikke offer', ville dere ikke ha dømt de uskyldige.
9De ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. De tilber meg forgjeves, for de lærer menneskers bud som doktriner.
1I den tiden da det var samlet så mange tusen mennesker at de tråkket på hverandre, begynte Jesus først å si til sine disipler: "Pass dere for fariseernes surdeig, som er hykleri."
14Men Tyros og Sidon skal bli mer tålt av dommen enn dere.
11Hvordan forstår dere ikke at det jeg sa til dere, ikke handlet om brød, men at jeg sa dere skulle passe dere for surdeigen til fariseerne og saddukeerne?
41Da fariseerne samlet seg, spurte Jesus dem,