Romerbrevet 9:32
Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.
Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de støtte an mot snublesteinen,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte det av tro, men som om det kom fra lovens gjerninger. For de snublet over den snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om den kunne oppnås ved gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved lovens gjerninger. For de snublet ved snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den kunne nås gjennom lovens gjerninger. For de snublet over snublesteinen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men gjennom lovens gjerninger. For de snublet over den snublestein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved troen, men som om det kunne bli oppnådd ved lovens gjerninger. De snublet over snublestenen.
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Why not? Because they did not pursue it by faith, but as though it were by works. They stumbled over the stone of stumbling,
Hvorfor? Fordi det ikke skjedde ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
Hvorfor? Fordi de ikke (søgte den) ved Troen, men ved Lovens Gjerninger. Thi de stødte an paa Anstødsstenen;
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om det var ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen;
Why? Because they did not seek it by faith, but as it were, by the works of the law. For they stumbled at that stumbling stone;
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Hvorfor det? Fordi de ikke søkte det ved tro, men som av lovens gjerning. De snublet over snublesteinen;
hvorfor? fordi—ikke ved tro, men som ved gjerninger etter loven; for de snublet på anstøtsstenen,
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som ved gjerninger. De snublet over anstøtets stein;
Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som om den var av gjerninger. De snublet over snublesteinen;
And wherfore? Because they sought it not by fath: but as it were by the workes of the lawe. For they have stombled at the stomblynge stone.
Why so? Euen because they soughte it not out of faith, but as it were out of the deseruynge of workes. For they haue stombled at the stomblinge stone.
Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by the workes of the Lawe: for they haue stumbled at the stumbling stone,
Wherfore? Because they sought it not by fayth: but as it were by the workes of the lawe. For they haue stumbled at the stumblyng stone,
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by the works of the law. For they stumbled at that stumblingstone;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
wherefore? because -- not by faith, but as by works of law; for they did stumble at the stone of stumbling,
Wherefore? Because `they sought it' not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Wherefore? Because [they sought it] not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;
Why? Because they were not searching for it by faith, but by works. They came up against the stone which was in the way;
Why? Because they didn't seek it by faith, but as it were by works of the law. They stumbled over the stumbling stone;
Why not? Because they pursued it not by faith but(as if it were possible) by works. They stumbled over the stumbling stone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Som det står skrevet: "Se, jeg legger i Sion en støtstein og en klippe til fall; og hver den som tror på ham, skal ikke bli til skam."
6Derfor står det i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og ærefull; og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
7For dere er ærens folk som tror; men for dem som ikke vil tro, er steinen, som bygningsmennene forkastet, blitt en hjørnestein.
8Og en klippe til fall, og en snublestein; de snubler fordi de ikke tror på ordet, og dette er deres skjebne.
30Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
31Men Israel, som strever etter lovens rettferdighet, har ikke nådd frem til lovens rettferdighet.
11Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
11Han er den steinen som dere forkastet, byggherrene, og som ble gjort til hjørnestein.
10Har dere ikke lest denne skriften? 'Steinen som bygningsmennene forkastet, ble hjørnesteinen.'
11Det er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke fått, men de utvalgte fikk det, mens de andre ble forherdet.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dyp søvn, øyne til ikke å se, og ører til ikke å høre; inntil i dag.)
9David sier: La deres bord bli til en snare og til et fell, og til en snare, og til et gjengjeldende straffemiddel for dem:
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: 'Steinen som byggherrene forkastet, har blitt hovedhjørnestenen; dette er fra Herren, og det er underfullt i våre øyne?'
16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi tror også på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort gjennom tro på ham, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.
17Men han så på dem og sa: "Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedesteinen'?
18Hver den som faller over den steinen vil bli knust; men den som steinen faller på, vil bli tilintetgjort."
2For jeg vitner om dem at de har en iver for Gud, men ikke med kunnskap.
3For de kjenner ikke Guds rettferdighet, men søker å opprette sin egen rettferdighet, og de har ikke bøyd seg for Guds rettferdighet.
27Hvor er da skryten? Den er borte. Hvilken lov? Lovens gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28Vi regner derfor med at en mann blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
9Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse; det står nemlig skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.'
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart, for "Den rettferdige skal leve ved tro."
12Men loven er ikke basert på tro; men slik er det: 'Den som handler etter disse tingene, skal leve ved dem.'
39Derfor klarte de ikke å tro, fordi Jesaja sa igjen:
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet som kommer av loven, men med den rettferdighet som er gjennom troen på Kristus, den rettferdighet som kommer fra Gud, basert på tro.
6Ikke slik at Guds ord har blitt ugyldig. For ikke alle som er født av Israel, tilhører Israel.
4Til ham kommer dere, den levende stein, forkastet av mennesker, men utvalgt og ærefull av Gud.
20Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
44Og den som faller på denne stein, skal knuses; men den steinen som faller på noen, skal knuse dem.
20For av lovens gjerninger skal ingen bli rettferdig foran ham; for loven gir bare kunnskap om synd.
23men vi forkynner Kristus, den korsfestede, for jødene en snublestein, men for grekerne en dårskap;
32Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far. For hvilken av dem stener dere meg?»
39Og disse alle, bevist gjennom sin tro, fikk ikke løftet.
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
22Men Skriften har stengt alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
39Og fra alle de ting som dere ikke kunne bli rettferdiggjort ved Moses lov, kan en hver som tror bli rettferdiggjort.
15Loven skaper vrede; men hvor det ikke finnes lov, er det heller ikke brudd på loven.
19Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
2For vi har fått gode nyheter, akkurat som de fikk, men ordet de hørte var ikke nyttig for dem, fordi de ikke tok det imot med tro.