Romerbrevet 11:20
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
16Hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
17Men hvis noen av greinene har blitt brutt av, og du, som er en vill oliven, er blitt innpodet blant dem, og blitt delaktig i roten og saftigheten av olivenverket;
18Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.
19Du vil si da: Greinene ble brutt av for at jeg skulle bli innpodet.
21For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor på både Guds godhet og strenghet: over dem som falt, er det strenghet; men over deg er det Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
23Og de skal også bli innplantet, dersom de ikke blir i vantro; for Gud er i stand til å innpodet dem igjen.
24For hvis du ble kuttet av fra den naturlige oliven, og ble innplantet i en oliven som ikke er naturlig, hvor mye mer skal da de, som er naturlige, bli innplantet i sin egen oliven?
25For jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at en del av Israel har blitt forherdet inntil hedningenes fylde er kommet inn.
10La deres øyne bli mørklagt så de ikke ser, og la ryggen deres alltid være bøyd.
11Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
12Hvis deres overtredelse er en rikdom for verden, og deres nederlag er rikdom for hedningene; hvor mye mer skal da deres fylde være?
28Når det gjelder evangeliet, er de motstandere for deres skyld; men med tanke på utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått nåde på grunn av deres ulydighet:
31Slik har også disse nå vært ulydige, for at deres nåde skal komme til dere, så også de kan få nåde.
32For Gud har stengt alle inne i ulydighet, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
3Hva om noen er vantro? Kan deres vantro avskaffe Guds trofasthet?
32Hvorfor? Fordi de ikke bygde på tro, men på gjerninger av loven. De snublet over den støtstenen.
33Som det står skrevet: "Se, jeg legger i Sion en støtstein og en klippe til fall; og hver den som tror på ham, skal ikke bli til skam."
1Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han allerede har forutbestemt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i tiden til profeten Elia, da han klager til Gud over Israel og sier:
12Derfor, den som mener han står, må passe på at han ikke faller.
5Slik er det også nå i denne tid; det finnes et rest av utvalgte ved nåde.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke fått, men de utvalgte fikk det, mens de andre ble forherdet.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dyp søvn, øyne til ikke å se, og ører til ikke å høre; inntil i dag.)
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en grein og visner; og de andre samler dem sammen og kaster dem i ilden, hvor de brenner.
12Se til, brødre, at det ikke må finnes i noen av dere et ondt hjerte av vantro, som kan vende seg bort fra den levende Gud.
19Og vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
40For Gud har forutsatt noe bedre for oss, så de ikke skulle være fullkomne uten oss.
40Se derfor til at det som er sagt av profetene ikke kommer over dere:
6Ikke slik at Guds ord har blitt ugyldig. For ikke alle som er født av Israel, tilhører Israel.
30Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
20Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
17Derfor kommer troen av budskapet, og budskapet av Guds ord.
11La oss derfor være ivrige etter å komme inn i den hvilen, så ingen faller bort i samme ulydighet.
11For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skam.»
15Se til at ingen sklir ut fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og plager, og mange blir urene ved den.
19Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
19Og som ikke holder fast ved hodet, fra hvilket hele legemet, gjennom leddene og båndene, blir supplert og sammenføyd, og vokser med Guds vekst.
1La oss derfor frykte, så det ikke skjer at vi, som fortsatt har mulighet til å komme inn i hans hvile, blir etterlatt.
31Det er fryktelig å falle i hendene på den levende Gud.