Romerbrevet 4:20
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
17(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
18Han som mot all håp trodde på håp, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'
19Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.
21og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var Gud også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
24han som ble utlevert for våre overtredelser, og som ble reist opp for vår rettferdiggjørelse.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
9Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed og levde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger av det samme løftet.
10For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
11Ved tro fikk Sara kraft til å bli mor, selv om hun var gammel, fordi hun anså ham som troverdig.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
3Hva sier da Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Men til den som arbeider, blir lønnen ikke regnet som noe gitt av nåde, men som en gjeld.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet til rettferdighet.
6Som David sier om den salige mannen som Gud regner rettferdighet uten gjerninger:
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvd; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn i tro.
18Til ham ble det sagt: "I Isak skal dine etterkommere kalles."
19For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
9Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble han da regnet? Var det da han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det var ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegn på omskjæring, som et segl på rettferdigheten den troen ga i hans uomskårne tilstand; for å være far til alle som tror, også de som er uomskårne, slik at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og han er far til omskjæringen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som nøye følger troen til vår far Abraham, før han ble omskåret.
13For Abraham og hans etterkommere fikk ikke løftet om å arve verden ved loven, men ved rettferdighet av tro.
6Slik som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle; for han som har lovet, er trofast.
39Og disse alle, bevist gjennom sin tro, fikk ikke løftet.
15Og slik, da han hadde vært tålmodig, fikk han det han var lovet.
3Hva om noen er vantro? Kan deres vantro avskaffe Guds trofasthet?
12For at dere ikke skal bli late, men etterligne dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
1Tro er trygghet i det som håpes, en overbevisning om det som ikke sees.
2Gjennom tro fikk de eldre vitnesbyrd om Guds løfter.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord; det synlige har sitt opphav i det usynlige.
21som gjennom ham tror på Gud, som oppreiste ham fra de døde og ga ham herlighet, så troen og håpet deres er i Gud.
17Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.
18for at vi, etter å ha fått styrket vårt håp, skal ha en sikker oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
21Ble ikke Abraham, vår far, blitt rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du at troen samarbeidet med hans gjerninger, og at troen ble fullendt gjennom gjerningene?
23Og Skriften ble oppfylt som sier: "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet; han ble kalt Guds venn."
36For dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan få det han har lovet.
20For alle Guds løfter er Ja i ham, og derfor er Amen ved ham til Guds ære gjennom oss.
5For Gud tok ham; før han ble tatt, hadde han fått vitnesbyrd om at han var til behag for Gud.
6Uten tro er det umulig å glede Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
2Gjennom ham har vi også fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi gleder oss i håpet om Guds herlighet.
17For Guds rettferdighet åpenbares i det fra tro til tro; slik det står skrevet: "Den rettferdige skal leve av tro."
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte og hilste dem som fremmede.
9Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.