Romerbrevet 4:19
Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.
Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.
Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt.
Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
Han ble ikke svak i troen; han tenkte ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var omkring hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
Og uten å være svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp som allerede død, da han var omtrent hundre år gammel, heller ikke døden til Saras livmor.
Og uten å være svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp som død, da han var omtrent hundre år gammel, eller døden i Saras livmor.
Og han var ikke svak i troen, han tenkte ikke på sitt eget legeme, som allerede var utlevd, siden han var nær hundre år, eller på Saras liv som allerede var dødt.
Og uten å bli svak i tro, betraktet han ikke sitt eget legeme, nå dødt, da han var omtrent hundre år gammel, og heller ikke Saras morslivs død.
Og uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sitt eget legeme, som allerede var dødslig, da han var omkring hundre år, og heller ikke Saras døde morsliv.
Og uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sitt eget legeme, som var nærmest dødt da han var omkring hundre år gammel, heller ikke Saras dødede livmor.
Og han var ikke svak i troen; han lot ikke sin egen, nå døde kropp, da han var omtrent hundre år gammel, eller det livløse i Saras livmor stoppe ham.
Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
Og ikke sviktet han i troen da han betraktet sitt eget kropp som allerede var utdødd - han var omkring hundre år gammel - og Saras morslivs død.
And without weakening in faith, he did not consider his own body, which was as good as dead—since he was about a hundred years old—or the deadness of Sarah’s womb.
Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
og da han ikke var svag i Troen, saae han ikke hen til sit eget Legeme, som allerede var udlevet, efterdi han var nær hundrede Aar gammel, eller til Saras hendøde Moderliv;
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sara's womb:
Og uten å svekkes i troen tenkte han ikke på sitt eget legeme, som allerede var nær døden, da han var omkring hundre år gammel, og heller ikke på Sara's døde morsliv.
And being not weak in faith, he did not consider his own body, already dead, being about a hundred years old, nor the deadness of Sarah's womb.
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sara's womb:
Uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp, som allerede var utlevd (han var omtrent hundre år gammel), og heller ikke Saras livmor, som var død.
Han uten å bli svak i troen, så ikke på sitt eget legeme, som allerede var som dødt (siden han var omkring hundre år), og heller ikke på døden i Saras morsliv.
Og uten å svekkes i troen betraktet han sin egen kropp som allerede død (han var nesten hundre år gammel), og Saras livmor som død.
Og uten å bli svak i tro tross at hans kropp nesten var som død (han var omkring hundre år gammel) og Saras morsliv ikke lenger kunne bære barn.
So shall thy seed be. And he faynted not in the fayth nor yet consydered hys awne body which was now deed even when he was almost an hondred yeare olde: nether yet that Sara was past chyldeberinge.
Euen so shal thy sede be. And he was not faynte in faith, nether cosidred his awne body, which was deed allready, whyle he was almost an hundreth yeare olde, nether the deed wombe of Sara.
And he not weake in the faith, considered not his owne bodie, which was nowe dead, being almost an hundreth yeere olde, neither the deadnes of Saraes wombe.
And he faynted not in the fayth, nor considered his owne body nowe dead, when he was almost an hundred yeres old, neither yet the deadnesse o Saraes wombe.
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sara's womb:
Without being weakened in faith, he didn't consider his own body, already having been worn out, (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb.
and not having been weak in the faith, he did not consider his own body, already become dead, (being about a hundred years old,) and the deadness of Sarah's womb,
And without being weakened in faith he considered his own body now as good as dead (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb;
And without being weakened in faith he considered his own body now as good as dead (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb;
And not being feeble in faith though his body seemed to him little better than dead (he being about a hundred years old) and Sarah was no longer able to have children:
Without being weakened in faith, he didn't consider his own body, already having been worn out, (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb.
Without being weak in faith, he considered his own body as dead(because he was about one hundred years old) and the deadness of Sarah’s womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
17(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
18Han som mot all håp trodde på håp, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'
20Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
21og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var Gud også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
24han som ble utlevert for våre overtredelser, og som ble reist opp for vår rettferdiggjørelse.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
9Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed og levde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger av det samme løftet.
10For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
11Ved tro fikk Sara kraft til å bli mor, selv om hun var gammel, fordi hun anså ham som troverdig.
12Derfor ble det født barn av én som nærmest var død; de ble så tallrike som stjernene på himmelen og som sandkorn ved havets bredder, som ikke kan tælles.
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvd; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn i tro.
18Til ham ble det sagt: "I Isak skal dine etterkommere kalles."
19For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
9Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble han da regnet? Var det da han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det var ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegn på omskjæring, som et segl på rettferdigheten den troen ga i hans uomskårne tilstand; for å være far til alle som tror, også de som er uomskårne, slik at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og han er far til omskjæringen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som nøye følger troen til vår far Abraham, før han ble omskåret.
13For Abraham og hans etterkommere fikk ikke løftet om å arve verden ved loven, men ved rettferdighet av tro.
1Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
3Hva sier da Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
9For det ordet om løftet lyder: "Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn."
10Og ikke bare det, men også Rebekka, som hadde unnfanget ved vår far Isak.
6Slik som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet til rettferdighet.
21Ble ikke Abraham, vår far, blitt rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du at troen samarbeidet med hans gjerninger, og at troen ble fullendt gjennom gjerningene?
15Og slik, da han hadde vært tålmodig, fikk han det han var lovet.
7Men de hadde ikke barn, for Elisabeth var ufruktbar, og de var begge eldre.