Hebreerbrevet 11:8
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
By faith Abraham, when he was called, obeyed and went out to a place he was to receive as an inheritance, and he went out, not knowing where he was going.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Formedelst Tro var Abraham lydig, der han blev kaldet, i at udgaae til det Sted, som han skulde tage til Arv; og han gik ud, dog han ikke vidste, hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
By faith Abraham, when he was called to go out to a place which he would afterward receive as an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing where he was going.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
By faith Abraham (wha he was called) obeyed, to go out in to the place, which he shulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he wente out, not knowynge whither he shulde go.
By faith Abraham, when he was called, obeyed God, to goe out into a place, which hee should afterward receiue for inheritance, and he went out, not knowing whither he went.
By fayth Abraham when he was called, obeyed, to go out into a place whiche he shoulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he went out, not knowyng whyther he shoulde go.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham, being called, did obey, to go forth to the place that he was about to receive for an inheritance, and he went forth, not knowing whither he doth go;
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham did as God said when he was ordered to go out into a place which was to be given to him as a heritage, and went out without knowledge of where he was going.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham obeyed when he was called to go out to a place he would later receive as an inheritance, and he went out without understanding where he was going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed og levde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger av det samme løftet.
10For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
11Ved tro fikk Sara kraft til å bli mor, selv om hun var gammel, fordi hun anså ham som troverdig.
17Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvd; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn i tro.
18Til ham ble det sagt: "I Isak skal dine etterkommere kalles."
19For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med hensyn til de velsignelsene som skulle komme.
1Tro er trygghet i det som håpes, en overbevisning om det som ikke sees.
2Gjennom tro fikk de eldre vitnesbyrd om Guds løfter.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord; det synlige har sitt opphav i det usynlige.
4Ved tro ofret Abel et bedre offer til Gud enn Kain; gjennom troen ble han kjent som rettferdig, og selv om han døde, taler han fortsatt.
5For Gud tok ham; før han ble tatt, hadde han fått vitnesbyrd om at han var til behag for Gud.
6Uten tro er det umulig å glede Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
7Ved tro ble Noah advart om noe som ikke var synlig; i sin frykt for Gud bygde han en ark for å redde sin familie.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt fast ved det usynlige, som om han så det.
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte og hilste dem som fremmede.
6Slik som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet.
7Så vet dere altså at de som er av tro, de er Abrahams sønner.
8Men Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene ved tro, og forutsa for Abraham at 'Gjennom deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Således blir de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
3Og Gud sa til ham: "Gå ut av ditt land og fra din slekt, og kom til det landet jeg vil vise deg."
4Da forlot han landet i kaldéerland og bosatte seg i Karan. Senere, etter at hans far var død, bragte Gud ham til dette landet som dere nå bor i.
5Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
9Er denne saligheten bare for omskjæringen, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen hans ble regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble han da regnet? Var det da han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det var ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegn på omskjæring, som et segl på rettferdigheten den troen ga i hans uomskårne tilstand; for å være far til alle som tror, også de som er uomskårne, slik at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og han er far til omskjæringen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som nøye følger troen til vår far Abraham, før han ble omskåret.
16Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
17(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
18Han som mot all håp trodde på håp, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'
19Og uten å bli svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp, som allerede var død da han var omtrent hundre år, heller ikke Saras døde mors liv.
20Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
39Og disse alle, bevist gjennom sin tro, fikk ikke løftet.
3Hva sier da Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12For at dere ikke skal bli late, men etterligne dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
6Men han som ikke var av deres slekt, tok tiende fra Abraham, og velsignet ham som hadde de løftene.
21Ble ikke Abraham, vår far, blitt rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
15Og slik, da han hadde vært tålmodig, fikk han det han var lovet.