Romerbrevet 11:15
For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
Hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres antakelse være, om ikke liv av døde?
For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er til verdens forsoning, hva vil da deres opptagelse være, annet enn liv fra de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da mottagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?
For if their rejection brought reconciliation to the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
Thi dersom deres Forkastelse er Verdens Forligelse, hvad er deres Antagelse da Andet end Liv af Døde?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life fm the dead?
For hvis det som førte til deres forkastelse ble til verdens forsoning, hva vil da deres mottagelse være, annet enn liv av de døde?
For if their being cast away is the reconciling of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life from the dead?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres antakelse være annet enn liv fra de døde?
for dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres gjenopptagelse bli, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse fører til verdens forlikelse, hva vil deres antakelse bli, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse betød verdens forsoning, hva vil deres antagelse være, om ikke liv fra de døde?
For yf the castynge awaye of them be the reconcylynge of the worlde: what shall the receavynge of them be but lyfe agayne from deeth?
For yf the losse of them by the recocylinge of the worlde, what were that els, then as yf life were taken of the deed?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiuing be, but life from the dead?
For yf the castyng away of them, be the reconcilyng of the worlde: what shall the receauyng of them be, but lyfe from the dead?
For if the casting away of them [be] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
for if the casting away of them `is' a reconciliation of the world, what the reception -- if not life out of the dead?
For if the casting away of them `is' the reconciling of the world, what `shall' the receiving `of them be', but life from the dead?
For if the casting away of them [is] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For, if by their putting away, the rest of men have been made friends with God, what will their coming back again be, but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
12Hvis deres overtredelse er en rikdom for verden, og deres nederlag er rikdom for hedningene; hvor mye mer skal da deres fylde være?
13For jeg taler til dere hedninger, så lenge jeg er hedningenes apostel, ærer jeg mitt embete:
14For kanskje jeg kan vekke misunnelse hos mitt eget folk og frelse noen av dem.
16Hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
17Men hvis noen av greinene har blitt brutt av, og du, som er en vill oliven, er blitt innpodet blant dem, og blitt delaktig i roten og saftigheten av olivenverket;
18Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.
19Du vil si da: Greinene ble brutt av for at jeg skulle bli innpodet.
20Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
21For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor på både Guds godhet og strenghet: over dem som falt, er det strenghet; men over deg er det Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
23Og de skal også bli innplantet, dersom de ikke blir i vantro; for Gud er i stand til å innpodet dem igjen.
24For hvis du ble kuttet av fra den naturlige oliven, og ble innplantet i en oliven som ikke er naturlig, hvor mye mer skal da de, som er naturlige, bli innplantet i sin egen oliven?
25For jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at en del av Israel har blitt forherdet inntil hedningenes fylde er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Den Frelser skal komme fra Sion, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.
27Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres.
28Når det gjelder evangeliet, er de motstandere for deres skyld; men med tanke på utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått nåde på grunn av deres ulydighet:
31Slik har også disse nå vært ulydige, for at deres nåde skal komme til dere, så også de kan få nåde.
32For Gud har stengt alle inne i ulydighet, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
1Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han allerede har forutbestemt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i tiden til profeten Elia, da han klager til Gud over Israel og sier:
5Slik er det også nå i denne tid; det finnes et rest av utvalgte ved nåde.
6Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke fått, men de utvalgte fikk det, mens de andre ble forherdet.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dyp søvn, øyne til ikke å se, og ører til ikke å høre; inntil i dag.)
7Derfor må dere ta imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot dere, for Guds ære.
10For hvis vi, som var fiender, ble forsonet med Gud gjennom hans Søns død, hvor mye mer skal vi da bli frelst i hans liv, etter å ha blitt forsonet!
11Ikke bare det, men vi jubler også i Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved ham som nå har mottatt forsoningen.
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en grein og visner; og de andre samler dem sammen og kaster dem i ilden, hvor de brenner.
11Enten jeg eller de, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
12Men hvis Kristus forkynnes at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen av dere si at det ikke finnes oppstandelse for de døde?
29Hva skal de gjøre som lar seg døpe på vegne av de døde, hvis det ikke finnes oppstandelse? Hvorfor lar de seg da døpe for dem?
16For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke heller Kristus oppstått.
18Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
35Men noen vil kanskje spørre: Hvordan oppstår de døde? Med hvilket legeme kommer de?
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesus Kristus, på samme måte som dem.
11Hvis vi har sådd det åndelige blant dere, er det vel for mye å høste det materielle fra dere?
22Slik som alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
19Det vil si at Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, uten å holde deres synder mot dem; han har også gitt oss budskapet om forsoningen.
9og for at himmelens folkeslag skal prise Gud for hans miskunn; som det står skrevet: "Derfor vil jeg takke deg blant folkeslagene, og til ditt navn vil jeg synge."
11kanskje jeg også kan oppnå oppstandelsen fra de døde.
17Slik at folkene kan søke Herren, og alle de folkeslagene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, som gjør disse tingene.
27Esaias roper mot Israel: "Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst."
11Men dersom Ånden som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, gjøre også deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
30Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
15Men det er ikke slik som overtredelsen, slik er også gaven. For dersom mange døde ved en enkelt overtredelse, hvor mye mer skal nå Guds nåde og gaven ved den ene mannen, Jesus Kristus, strømme over til mange!
18Se på Israel i følge med kjød; er ikke de som spiser av ofrene delaktige i alteret?