Apostlenes gjerninger 11:18
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
1Da hørte apostlene og brødrene i Judea at folkeslagene også hadde tatt imot Guds ord.
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og æret Herrens ord; og alle som var bestemt til evig liv, trodde.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og i hele Judeas land, og til nasjonene, at de skal vende om og omvende seg til Gud og utføre gjerninger verdige for omvendelsen.
28Så vær det kjent for dere at denne frelsen fra Gud er sendt til hedningene; de skal høre det."
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesus Kristus, på samme måte som dem.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
13Da de hadde blitt stille, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg.
27Da de kom, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet en dør for tro blant nasjonene.
29For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått nåde på grunn av deres ulydighet:
31Slik har også disse nå vært ulydige, for at deres nåde skal komme til dere, så også de kan få nåde.
32For Gud har stengt alle inne i ulydighet, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
24Og de priste Gud for meg.
44Mens Peter fortsatt talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
45Og de troende fra omskjærelsen som hadde kommet sammen med Peter, ble forundret over at også over hedningene ble Den Hellige Ånds gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter:
7Da det var mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud fra de tidlige dagene har valgt oss til at folkene skulle høre evangeliets budskap gjennom meg og tro på det.»
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem Den Hellige Ånd, slik som han også gav oss.
23Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
38Peter svarte dem: "Omvend dere, og la dere døpe hver og en av dere i Jesu Kristi navn, til deres synders forlatelse; og dere skal få den hellige Ånds gave."
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
46Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
10men ære, herlighet og fred skal gis til hver den som gjør det gode, først for jøden, så for grekeren.
19Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
20De hørte det og priser Gud, og sa til ham: "Se, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven."
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
3De som var sendt av menigheten, reiste gjennom Fenikia og Samaria og fortalte om omvendelsen av folkene, noe som førte til stor glede blant brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de ga en rapport om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
9og for at himmelens folkeslag skal prise Gud for hans miskunn; som det står skrevet: "Derfor vil jeg takke deg blant folkeslagene, og til ditt navn vil jeg synge."
30Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
11Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
21og vitnet for både jødene og grekerne om omvendelse til Gud, og troen på vår Herre Jesus Kristus."
30Gud, som har oversett tider med uvitenhet, oppfordrer nå alle mennesker til å omvende seg.
19De som var spredt på grunn av forfølgelsen mot Stefanus, reiste bort helt til Fenikia, Kypros og Antiokia, og talte ikke til noen unntatt jøder.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene, og da de kom til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21Og Herrens hånd var med dem, og en stor mengde trodde og vendte om til Herren.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Ja, også hedningenes!
14Han skal tale ord til deg, og gjennom ham skal du og hele ditt hus bli frelst."
15Og da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen.
43Og da synagogen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas; de talte til dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
3De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
31Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
31Denne Gud har opphøyet til høyre hånd for seg, til å være fører og frelser, for å gi omvendelse til Israel og tilgivelse for synder.
6Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
15Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."