Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
And having heard, they were pricked to the heart; they say also to Peter, and to the rest of the apostles, `What shall we do, men, brethren?'
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Peter svarte dem: "Omvend dere, og la dere døpe hver og en av dere i Jesu Kristi navn, til deres synders forlatelse; og dere skal få den hellige Ånds gave."
33Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
36Sannelig, la hele Israels hus vite at både Herren og Kristus, dette Jesus, som dere har korsfestet.
7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere, ledere av folket og eldste i Israel,
9hvis vi nå blir spurt om en god handling mot en lam mann, hvordan han ble helbredet,
44Mens Peter fortsatt talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
45Og de troende fra omskjærelsen som hadde kommet sammen med Peter, ble forundret over at også over hedningene ble Den Hellige Ånds gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter:
47«Kan noen hindre at disse blir døpt, som har fått Den Hellige Ånd, akkurat som vi?»
48Og han befalte dem å bli døpt i Jesu Kristi navn. Og de ba ham om å bli værende noen dager.
12Alle ble forundret, og de tvilte på hva dette kunne være, og sa til hverandre:
19Men Peter og Johannes svarte dem: "Vurder om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og klemte tennene mot ham.
5Da de hørte dette, ble de døpt i Jesu Kristi navn.
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
29Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
31Og de sa: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."
8Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem Den Hellige Ånd, slik som han også gav oss.
12Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
41De som tok imot hans ord med glede ble døpt; og den dagen ble omtrent tre tusen sjeler lagt til dem.
42De var vedholdende i apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelse og bønnene.
43Og frykt kom over hver sjel; mange undere og tegn ble gjort av apostlene.
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
15I disse dager reiste Peter seg midt blant disiplene og sa (det var en samling på omkring hundre og tyve mennesker):
10Og folket spurte ham: "Hva skal vi da gjøre for å vise at vi omvender oss?"
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be Herren, om kanskje tankene i hjertet ditt kan bli deg tilgitt.
2Han spurte dem: "Har dere fått Den Hellige Ånd siden dere ble troende?" De svarte: "Vi har ikke engang hørt om Den Hellige Ånd."
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
16Og nå, hva venter du på? Stå opp, bli døpt, og få renset bort dine synder, idet du påkaller hans navn.
19Omvend dere derfor, og vend om, så deres synder kan bli utslettet.
1Da hørte apostlene og brødrene i Judea at folkeslagene også hadde tatt imot Guds ord.
14Da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15De kom ned og ba for dem om at de skulle få Den Hellige Ånd.
14Han skal tale ord til deg, og gjennom ham skal du og hele ditt hus bli frelst."
24Simon svarte og sa: "Be dere til Herren for meg, så det ikke skal skje noe av det dere har sagt til meg."
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
18Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.
35Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
24Da de hørte dette, løftet de enstemmig sin stemme til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem,
15Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
7Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
8Og hvordan hører vi hver enkelt av oss sitt eget morsmål?
32Og hele skaren av de troende hadde ett hjerte og én sjel; og ingen sa at noe av det de eide var sitt eget, men alt var felles for dem.
23Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og i hele Judeas land, og til nasjonene, at de skal vende om og omvende seg til Gud og utføre gjerninger verdige for omvendelsen.