Apostlenes gjerninger 2:7
Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
De ble forbløffet og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?
Alle ble undrende og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler galilæiske?'
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De var helt forundret og sa: «Er ikke alle disse som taler galileere?
They were astonished and amazed, saying, 'Aren't all these who are speaking Galileans?'
De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Men de forfærdedes alle og forundre de sig, og sagde til hverandre: See, ere ikke alle disse, som tale, Galilæer?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
Og de var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
They were all amazed and marveled, saying to one another, 'Behold, are not all these who speak Galileans?'
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
De var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler galileere?
De var alle forundret og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var helt forundret og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
Alle var forundret og sa: Er ikke alle disse som taler galileere?
And they were all amazed and marvelled, saying, {G240} {G4314} {G240} Behold, are not all these that speak Galilaeans?
They wondred all and marveyled sayinge amoge them selves: Beholde are not all these which speake of Galile?
They wondred all and marueyled, and sayde amonge them selues: Beholde, are not all these which speake, of Galile?
And they wondered al, and marueiled, saying among themselues, Beholde, are not all these which speake, of Galile?
They wondred all, and marueyled, saying among themselues: Beholde, are not all these which speake, of Galilee?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
and they were all amazed, and did wonder, saying one unto another, `Lo, are not all these who are speaking Galileans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were full of wonder and said, Are not all these men Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
Completely baffled, they said,“Aren’t all these who are speaking Galileans?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og hvordan hører vi hver enkelt av oss sitt eget morsmål?
9Partere, medere, elamitter, og de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadocia, Pontus og Asia,
10Frygia og Pamfyli, Egypt og områdene i Libyen ved Kirene, og de romerske innbyggerne,
11både jøder og proselytter, kretensere og arabere, hører vi dem tale om Guds storverk på våre egne språk.
12Alle ble forundret, og de tvilte på hva dette kunne være, og sa til hverandre:
13Men noen av dem spottet og sa: "De er full av søt vin."
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
1Når dagen for Pinsene kom, var de alle samlet på ett sted.
2Og plutselig kom det fra himmelen en lyd som av en kraftig vind, og det fylte hele huset der de satt.
3Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.
4Og alle ble fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, slik Ånden ga dem å tale.
5Det bodde jøder i Jerusalem, gudfryktige menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6Da denne lyden skjedde, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte talene deres på sitt eget språk.
45Og de troende fra omskjærelsen som hadde kommet sammen med Peter, ble forundret over at også over hedningene ble Den Hellige Ånds gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter:
26Og alle ble overveldet av frykt, og de priste Gud og sa: "Vi har sett underlige ting i dag."
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet stå med dem, hadde de ingenting å si imot.
37Og de var overmåte forbløffet og sa: "Han har gjort alt vel; både får de døve til å høre, og de stumme til å tale."
10De gjenkjente ham som den som satt og ba om gaver ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring over hva som nettopp hadde skjedd med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg mot dem i den såkalte Salomos søylegang, i stor forundring.
12Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
2(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
43Alle ble forundret over Guds storhet. Mens folk beundret alt Jesus gjorde, sa han til disiplene.
31Slik at mengden forundret seg, og så blinde som talte, halting som ble sunne, halting som gikk og blinde som så; og de priste Israels Gud.
18Og alle som hørte på, undret seg over det som ble sagt av hyrdene til dem.
7Det var til sammen rundt tolv menn.
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
15Og straks ble hele folkemengden, da de så ham, forferdet, og de kom løpende og hilste på ham.
6Folket lyttet oppmerksomt til det Filip sa, i det de hørte ham og så de tegnene han gjorde.
23Om hele menigheten samles og alle taler i tunger, og det kommer inn noen som er uforstående eller noen som ikke tror, vil de ikke si at dere er gale?
47Og alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
9For en stor frykt kom over ham og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
23Alle folket ble forundret og sa: "Er dette ikke Davids sønn?"
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
22Og han begynte å si til dem: «I dag er denne skriften blitt oppfylt for deres ører.»
70Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
36Og det blev forferdelse blant dem alle, og de spurte hverandre og sa: «Hva er dette? For med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de går ut.»
43Og frykt kom over hver sjel; mange undere og tegn ble gjort av apostlene.
27Alle ble forferdet, så de diskuterte med hverandre og sa: Hva er dette? Hva er denne nye lære? For med myndighet befaler han selv de urene åndene, og de adlyder ham.
11De sa: Menn fra Galilea, hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme tilbake på samme måte som dere har sett ham fare.
8Og da folkemengden så dette, ble de fylt av respekt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
32Og de ble slått av hans lære, for hans ord hadde autoritet.
22Menn, israelitter, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, et menneske som er gjort kjent for dere av Gud med kraftige gjerninger, undere og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet:
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"