Romerbrevet 11:6
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For ved nåde er dere frelst gjennom tro; og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
5Slik er det også nå i denne tid; det finnes et rest av utvalgte ved nåde.
4Men til den som arbeider, blir lønnen ikke regnet som noe gitt av nåde, men som en gjeld.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir troen hans regnet til rettferdighet.
6Som David sier om den salige mannen som Gud regner rettferdighet uten gjerninger:
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke fått, men de utvalgte fikk det, mens de andre ble forherdet.
4Dere har blitt skilt fra Kristus, dere som søker å bli rettferdiggjort ved loven; dere har falt bort fra nåden.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
14For synden vil ikke herske over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva skal vi da si? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Absolutt ikke!
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
14Hva skal vi så si? Er det urettferdighet hos Gud? Langt ifra!
15For til Moses sier han: "Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil vise medfølelse."
16Så er det ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Guds barmhjertighet.
1Hva skal vi så si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan vokse?
16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi tror også på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort gjennom tro på ham, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.
17Men om vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er vi også funnet å være syndere. Er da Kristus en synders tjener? Nei, langt ifra!
21Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer gjennom loven, da døde Kristus for ingenting.
27Hvor er da skryten? Den er borte. Hvilken lov? Lovens gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28Vi regner derfor med at en mann blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
15Men det er ikke slik som overtredelsen, slik er også gaven. For dersom mange døde ved en enkelt overtredelse, hvor mye mer skal nå Guds nåde og gaven ved den ene mannen, Jesus Kristus, strømme over til mange!
1Når vi nå arbeider sammen, ber vi og oppfordrer dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
14For hvis de som er av loven er arvtagere, da blir troen gjort til ingen nytte, og løftet er opphevet.
15Loven skaper vrede; men hvor det ikke finnes lov, er det heller ikke brudd på loven.
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart, for "Den rettferdige skal leve ved tro."
30Hvis jeg med takksigelse deltar, hvorfor skulle jeg bli bespottet for det jeg takker for?
30Hva skal vi så si? At hedningene, som ikke søker rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet fra troen.
31Men Israel, som strever etter lovens rettferdighet, har ikke nådd frem til lovens rettferdighet.
11(For de var ennå ikke blitt født og hadde ikke gjort gode eller dårlige gjerninger, slik at Guds utvelgelse etter sitt formål skulle stå fast,
24De blir rettferdiggjort for intet ved hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
29For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått nåde på grunn av deres ulydighet:
31Slik har også disse nå vært ulydige, for at deres nåde skal komme til dere, så også de kan få nåde.
17Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
11Så sier jeg, har de snublet for å falle? Aldeles ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
12Hvis deres overtredelse er en rikdom for verden, og deres nederlag er rikdom for hedningene; hvor mye mer skal da deres fylde være?
15For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
6Ikke slik at Guds ord har blitt ugyldig. For ikke alle som er født av Israel, tilhører Israel.
5Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, er det av lovgjerninger, eller av det å høre om troen?
22Se derfor på både Guds godhet og strenghet: over dem som falt, er det strenghet; men over deg er det Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
5ble vi ikke frelst på grunn av våre rettferdige gjerninger, men ved hans miskunn, gjennom dåpen av ny fødsel og fornyelse ved Den Hellige Ånd.
20Loven kom inn for å gjøre synden mer synlig; men der synden overflod, der ble nåden enda mer overflod.
20For av lovens gjerninger skal ingen bli rettferdig foran ham; for loven gir bare kunnskap om synd.
6Jeg undrer meg over at dere så raskt faller bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde til et annet evangelium:
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, ikke i det hele tatt! For vi har allerede omtalt både jøder og grekere at de alle er under synd.
11For Guds frelsende nåde har åpenbart seg for alle mennesker,
17Men hvis noen av greinene har blitt brutt av, og du, som er en vill oliven, er blitt innpodet blant dem, og blitt delaktig i roten og saftigheten av olivenverket;
24Så ser dere at et menneske blir rettferdiggjort gjennom gjerninger, og ikke bare av tro.
21Er derfor loven imot Guds løfter? Overhodet ikke! For hvis en lov kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.