Verse 7

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• King James Version 1611 (Original)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Når dere bryter Herrens deres Guds pakt som han befalte dere, og går og tjener andre guder og tilber dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 (1.) Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset.
• Neh 9:26 : 26 Men så ble de trassige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, og drepte dine profeter som vitnet for å vende dem til seg, og de gjorde store bespottelser.
• Sal 106:35-41 : 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tilba deres avguder, og disse ble til en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, slik at landet ble besmittet med blodskyld. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og de drev hor med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem i hedningenes hender, og deres fiender hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De er som et palmetre, kunstig laget, men kan ikke tale; de må bæres, for de kan ikke gå. Dere skal ikke frykte dem, for de kan ikke gjøre ondt, og det er heller ingen makt i dem til å gjøre godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn! Det var to kvinner, døtre av samme mor. 3 De drev hor i Egypt, og i ungdommen begikk de hor der; der ble deres bryster klemt, og der ble de unge jomfrulige brystene rørt. 4 Navnene deres var: Ohola, den eldste, og Oholiba, søsteren hennes; de var mine, og fødte sønner og døtre. Navnene deres symboliseres slik: Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem. 5 Men Ohola drev hor, og forlot meg for sine elskere, assyrerne som var nær, 6 de som var kledd i blått, ledere og herskere, alle kjekke unge menn, ryttere på hester. 7 Hun ga seg hen til de mest utvalgtes hor av Assurs barn, og ved alle de avguder hun elsket ble hun uren. 8 Og hun forlot ikke sitt horeri fra Egypt, for de hadde ligget med henne i ungdommen, rørt hennes jomfrulige bryster og utøst sitt horeri over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene til hennes elskere, Assurs barn, som hun hadde begjært. 10 De avslørte hennes skam, tok sønnene og døtrene hennes, og drepte henne med sverdet. Hun ble gjort til et eksempel blant kvinner, da de fullførte dommen over henne. 11 Da Oholiba, søsteren hennes, så dette, ble hun enda mer bedervet i sin kjærlighet og hennes horeri var verre enn søsterens. 12 Hun ble forelsket i Assurs barn, herskere og ledere, stilige unge menn kledd i praktfulle klær, ryttere på hester. 13 Jeg så at hun også var blitt uren; begge fulgte samme veg. 14 Hun fortsatte sitt horeri; hun så menn avbildet på veggen, kaldeernes bilder, malt i rødt, 15 med belte rundt hoftene og med fargerike hodeplagg, som offiserer etter Babel og kaldeernes mønster, i deres fødeland. 16 Hun ble forelsket i dem ved første øyekast, og sendte budbringere til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en sak mot dem som bor i landet; for det er ingen sannhet, ingen nåde, og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 De sverger og lyver, dreper og stjeler, og de driver hor; volden bryter ut, og blodsutgytelse følger på blodsutgytelse. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal visne, sammen med markens dyr og himmelens fugler; selv havets fisker skal bli borte.
• Hos 8:5-9 : 5 Din kalv, Samaria, ble kastet bort; min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge skal dette vare? De kan ikke rose seg av uskyld. 6 For den kom fra Israel, en håndverker laget den, og den er ikke en Gud; derfor skal Samarias kalv bli til små stykker. 7 De sådde vind og skal høste storm; den skal ikke ha stående korn, og avlingen skal ikke gi mel; selv om den gir, skal fremmede sluke det. 8 Israel er slukt; nå er de blant nasjonene som et kar ingen har lyst til. 9 For de dro til Assyria, som et vill esel som holder seg for seg selv; fra Efraim kjøpte de seg elskere for horelønn. 10 Fordi de også kjøpte seg elskere blant nasjonene, vil jeg nå samle dem. Ja, de har allerede begynt å minke for kongens og ledernes byrder. 11 Efraim bygde mange altere for å synde; han hadde altere til å synde på. 12 Selv om jeg ville skrive mange ting fra min lov for dem, blir de akseptert som noe fremmed. 13 Når det gjelder matofferet, slaktet de kjøtt og spiste, men Herren fant ingen glede i det. Nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder; de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel glemte sin Skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer; men jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres palasser.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: Snart skal du legge deg hos dine fedre; og dette folket vil reise seg og følge andre guder i det fremmede landet de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har sluttet med dem. 17 Når min vrede flammer opp mot dem den dagen, vil jeg forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de vil bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter vil ramme dem. Da vil de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss, fordi vår Gud ikke er blant oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere visselig forderve dere selv og vike fra den veien jeg har befalt dere; så skal det onde ramme dere i de siste dager, når dere gjør det som er ondt i Herrens øyne, og forarger ham med deres henders gjerninger.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige avguder tirret de ham. 17 De ofret til onde ånder, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som deres fedre ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, glemte du; du har glemt Gud, som formet deg. 19 Og Herren så det og ble vred på grunn av sine sønners og døtres fornærmelser. 20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for de er en forfengelig slekt, barn uten troskap. 21 De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud, gjort meg sint med sine tomheter; og jeg vil vekke deres sjalusi ved de som ikke er et folk, ved et tåpelig folk vil jeg tirre dem. 22 For en ild er tent i min vrede, den skal brenne til den dypeste dødsriket; og den skal fortære jorden med dens avling, og sette ild på fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil samle ulykker over dem; jeg vil bruke opp mine piler på dem. 24 De skal utsultes av hungersnød og fortæres av brennende sykdom og bitter ødeleggelse; jeg vil sende ville dyrs tenner mot dem, med gift fra krypende slanger. 25 Utenfor skal sverdet ødelegge, og inne i kamrene terrorisere, både unge menn og jomfruer, spedbarnet og den gamle mannen. 26 Jeg sier: Jeg vil spre dem langt bort og la menneskers minne om dem opphøre, 27 hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at deres fiender kunne misforstå, at de kunne si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette. 28 For de er et folk uten råd, og det er ingen innsikt i dem. 29 Hvis de bare var vise, ville de forstå dette, de ville innse hva deres ende blir. 30 Hvordan kunne én forfølge tusen, og to jage ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår klippe, det kan våre fiender selv dømme. 32 For deres vintre er av Sodomas vintre og av Gomorras marker; deres druer er giftige, og deres klaser bitre. 33 Deres vin er dragens gift og den grusomme ormens gallesaft. 34 Er ikke dette skjult hos meg, forseglet i mine skrin? 35 Hevnen er min, og jeg vil gjengjelde; deres føtter skal snuble i rette tid; for deres undergangs dag er nær, og det som venter dem skynder seg. 36 Men Herren vil dømme sitt folk og ha medfølelse med sine tjenere, når han ser at deres styrke er borte, og ingen er igjen, verken fange eller fri. 37 Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos, 38 de som spiste fettet av deres offer, og drakk vinen av deres drikkoffer? La dem stå opp og hjelpe dere, og være et skjul for dere. 39 Se nå at jeg, jeg er denne; det er ingen gud ved siden av meg; jeg dreper og gir liv, jeg slår ned, og jeg skal lege, og ingen kan berge fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd til himmelen og sier: Jeg lever for alltid. 41 Når jeg kvesser mitt sverd i lynet og min hånd griper til dom, vil jeg hevne meg på mine fiender og gjengjelde dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler full av blod, og mitt sverd skal sluke kjøtt, fra de drepte og fangnes blod; hevn kommer over fiendens hodeskaller. 43 Jubel, dere folkeslag, med hans folk! For han skal hevne sine tjeneres blod og gi hevn tilbake over sine fiender, og forsoner sitt land, sitt folk. 44 Og Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folkets ører, han og Josva, Nuns sønn. 45 Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46 sa han til dem: Legg alle disse ordene i hjertet deres, som jeg vitner for dere i dag, som dere skal be barna deres ta vare på, så de kan gjøre etter ordene i denne loven. 47 For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv; ved dette ordet skal dere forlenge deres dager i det landet som dere skal gå over Jordan for å ta i eie. 48 Samme dag talte Herren til Moses og sa: 49 Gå opp på Abarimbjellet, på Nebofjellet, som ligger i land Moab overfor Jeriko, og se ut over landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom; 50 og dø der oppe på fjellet du skal bestige, og bli samlet til ditt folk, slik også Aron, din bror, døde på fjellet Hor og ble forent med sitt folk. 51 For dere handlet troløst mot meg blant Israels barn ved Meribah-vannet i Kades, i ørkenen Zin, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 Du skal se landet fra der du er, men du skal ikke komme inn i det landet som jeg gir Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de kunne ikke stå seg mot fiendene. 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset. 16 Men Herren reiste opp dommere som frelste dem fra røvernes hånd. 17 Men de hørte heller ikke på dommerne sine, for de lå med andre guder og tilba dem. De vek snart bort fra veien deres fedre hadde vandret på, de som hadde fulgt Herrens bud. De gjorde ikke som dem.
• Dom 6:10 : 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud, dere skal ikke frykte amorittenes guder i det landet dere bor; men dere har ikke vært lydige mot min røst.
• 1 Kong 11:4 : 4 Og det skjedde da Salomo ble gammel, at hans koner vendte hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte alle syndene til sin far, som han hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke ekte for Herren hans Gud, som hjertet til David, hans far, hadde vært.
• 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik som David, hans far hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 med hvem Herren hadde inngått en pakt og beordret dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Alle lederne blant prestene og folket gjorde mange overtredelser ifølge hedningenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem igjen og igjen, fordi han sparte sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede ble stor over folket, og det ikke var noen utvei lenger.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover. 16 Løft din stav og strekk ut hånden over havet, og skil det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.' 17 Og jeg vil gjøre egypternes hjerte hardt, så de vil forfølge dere. Slik vil jeg bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Guds engel, som gikk foran Israels hær, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes hær og Israels hær. Skyen var mørk for dem, men opplyste natten for de andre, så den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Moses rakte ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å gå tilbake ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet tørt land, og vannet delte seg. 22 Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og kom etter midt i havet, alle faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær fra sky- og ildsøylen, og skapte forvirring blant egypterne. 25 Han fjernet hjulene fra vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot oss.' 26 Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.' 27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk tørrskodd gjennom havet, og vannet sto som en mur til deres høyre og venstre side. 30 Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.