Verse 36

Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk King James

  Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• King James Version 1611 (Original)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  As I was judged with your fathers, In the wilderness of the land of Egypt, So I am judged with you, An affirmation of the Lord Jehovah.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem. 4 Den blandede folkemengden blant dem fikk en sterk lyst, og Israels barn begynte igjen å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, løkene, purreløkene og hvitløken. 6 Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i mortere, kokte den i gryter, og laget kaker av den; smaken var som smaken av olje. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den. 10 Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort så vondt mot din tjener? Og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger hele dette folkets byrde på meg? 12 Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle sytti av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og deres ledere, og ta dem med til møteteltet, og de skal stå der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av ånden som er over deg, og legge den på dem, så de skal bære byrden av folket med deg, og du skal ikke bære den alene. 18 Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise én dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, ikke tjue dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut fra Egypt? 21 Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned. 22 Skal det slaktes småfe og storfe for dem, så det rekker til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så det blir nok for dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord vil oppfylles for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og talte Herrens ord til folket; og han samlet sytti av folkets eldste, og stilte dem rundt møteteltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham, tok av ånden som var over ham, og la den på de sytti eldste. Da ånden hvilte på dem, profeterte de, men de gjorde det ikke mer. 26 Men det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte på dem, for de var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; og de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte til Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, en av hans utvalgte, svarte og sa: Min herre Moses, stopp dem! 29 Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville gi dem sin ånd! 30 Så dro Moses tilbake til leiren, både han og Israels eldste. 31 Det kom en vind fra Herren og førte vaktler fra havet og spredte dem over leiren, omtrent en dagsreise her og en dagsreise der, rundt leiren, og omtrent to alen over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktler; den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt omkring leiren. 33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de folket som hadde hatt begjær. 35 Fra Kibrot-Hatta'ava dro folket til Haserot, og de var i Haserot en tid.
• 1 Kor 10:5-9 : 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Disse tingene skjedde som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde som de hadde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, slik det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, som noen av dem også gjorde, og ble ødelagt av slanger. 10 Klag heller ikke, som noen av dem klaget, og ble ødelagt av ødeleggeren.
• Esek 20:13 : 13 Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg og fulgte ikke mine lover eller holdt mine bestemmelser til å gjøre dem, som mennesket skal leve ved om de gjør dem; og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg skulle utøse min vrede over dem for å fullføre min harme over dem i ørkenen.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig." 8 De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'" 9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk. 10 La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk." 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk. 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak, og Israel, som du tilsvor ved deg selv og lovte: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi din slekt, og de skal eie det evig.'" 14 Så angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Moses vendte seg om og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hendene, tavler som var skrevet på begge sider. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigslyd i leiren." 18 Moses sa: "Det er ikke lyden av seier eller lyden av tap, men jeg hører lyden av sang." 19 Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses fylt av vrede og kastet tavlene fra hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Han tok kalven de hadde laget, brente den i ild, malte den til støv, strødde det på vannet, og gav Israels barn det å drikke. 21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort deg siden du har ført en så stor synd over dem?" 22 Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde. 23 De sa til meg: 'Lag guder for oss som kan gå foran oss; for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.'" 24 Så sa jeg til dem: 'Den som har gull, la dem ta det av seg.' Da ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut." 25 Da Moses så at folket var uten kontroll, fordi Aron hadde latt dem bli en skam for deres fiender, 26 sto han ved leirens port og sa: "Den som er for Herren, kom hit til meg." Da samlet alle Levis sønner seg omkring ham. 27 Han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert mann sitt sverd ved sine hofter; gå fram og tilbake fra port til port gjennom leiren, og slå ihjel hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo." 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen menn av folket. 29 Moses sa: "Innvi dere i dag til Herren, for hver mann mot sin sønn og sin bror, så han kan gi dere en velsignelse i dag." 30 Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd." 31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, de har laget seg guder av gull. 32 Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet." 33 Herren svarte: "Den som synder mot meg, skal jeg slette ut av min bok. 34 Så nå, gå, før folket dit jeg har sagt til deg. Se, min engel skal gå foran deg, men når tiden kommer for å straffe, skal jeg straffe dem for deres synd." 35 Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, det som Aron hadde laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Da ropte hele menigheten høyt, hevet stemmene og gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen. 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten. 5 Da falt Moses og Aron på ansiktet foran hele menighetens forsamling av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Bare vær ikke gjenstridige mot Herren! Frykt ikke for folket i landet, for de vil bli som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, men Herren er med oss. Frykt ikke dem! 10 Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og jeg vil gjøre deg til et større og sterkere folk enn dette. 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem. 14 De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Dersom du slår dette folket i hjel som én mann, da vil folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen. 17 Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt: 18 Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir misgjerning og overtredelse, men lar ingen skyldig gå ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerninger på barna til tredje og fjerde ledd. 19 Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, og så sant Herrens herlighet skal fylle hele jorden, 22 så skal alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypten og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger og ikke lyttet til min røst, 23 de skal ikke se det landet jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har forarget meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, på grunn av at det er en annen ånd i ham, og han har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal eie det. 25 Men amalekittene og kananittene bor i dalen. Vend om i morgen, reis ut i ørkenen langs veien til Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns mange klager som de fremfører mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mitt øre, slik vil jeg gjøre mot dere. 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble talt med i deres tall, fra tjue år gamle og oppover, som har klaget mot meg, 30 dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet. 32 Men deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og lide for deres utroskap, til deres døde kropper er borte i denne ørkenen. 34 Som en gjengjeldelse for dagene dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger i førti år, ett år for hver dag, og dere skal lære min avvisning å kjenne. 35 Jeg, Herren, har sagt det. Jeg vil visselig gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har gjort opprør mot meg. I denne ørkenen skal de ende og der skal de dø. 36 De menn som Moses sendte for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage ved å bringe et ondt rykte om landet, 37 de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, overlevde blant de menn som dro for å speide landet. 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt. 40 De stod tidlig opp neste morgen og dro opp på fjellets høyde og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet. 41 Men Moses sa: Hvorfor overtrer dere Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke midt iblant dere, for at dere ikke skal bli slått ned av fiendene deres. 43 For amalekittene og kananittene er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. For fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere. 44 Men de våget likevel hovmodig å dra opp mot fjellets høyde; men Herrens paktsark og Moses beveget seg ikke ut av leiren. 45 Da kom amalekittene og kananittene ned som bodde i det fjellet, og de slo dem og knuste dem til Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jizhar, sønn av Kahath, Levis sønn, tok med seg Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, fra Rubens slekt. 2 De stilte seg opp mot Moses, sammen med to hundre og femti menn fra Israels folk, ledere i menigheten, menn med navn og anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette! Hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere over Herrens menighet?" 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så sa han til Korah og hele hans gruppe: "I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han vil la komme nær. Den han velger ut, skal komme nær til ham." 6 Gjør dette: Ta ildkarene deres, Korah og hele gruppen din. 7 Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, Levi-slekten!" 8 Moses sa også til Korah: "Hør, Levi-sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær ham og utføre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær ham, men dere ønsker også prestedømmet. 11 Derfor er du og hele din gruppe samlet mot Herren. Og Aron, hva er han, at dere knurrer mot ham?" 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp. 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss? 14 Du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du også blinde disse menneskene? Vi kommer ikke opp." 15 Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem." 16 Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron. 17 Ta hvert sitt ildkar og legg røkelse på dem, og kom fram for Herrens ansikt, to hundre og femti ildkar, du og Aron, hver med sitt ildkar." 18 De tok hvert sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse på dem og sto ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk." 22 Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren talte til Moses og sa: 24 "Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram." 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder." 27 De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres. 28 Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv: 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller hjemsøkes som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren." 31 Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide. 33 De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten. 34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!" 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 "Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige. 38 Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk." 39 Eleasar, presten, tok kobberkarene som de brennende mennene hadde brukt, og laget plater som skulle dekke alteret. 40 Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 41 Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!" 42 Når menigheten samlet seg mot dem, vendte Moses og Aron seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig. 43 Moses og Aron kom foran møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 "Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene. 46 Moses sa til Aron: "Ta ildkarret og legg ild fra alteret i det, legg røkelse på og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. Vreden er gått ut fra Herrens ansikt, pesten har begynt." 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp inn blant folkemengden, og se, pesten hadde begynt blant folket. Så la han røkelse på og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og pesten stanset. 49 De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde på grunn av Korahs oppstandelse. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og pesten var stanset.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel bodde i Sittim, og folket begynte å drive hor med Moabittenes døtre. 2 De inviterte folket til sine guders ofre, og folket spiste og tilba deres guder. 3 Israel sluttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: Ta alle lederne blant folket og heng dem opp for Herren i solskinnet, så skal Herrens voldsomme vrede vende seg bort fra Israel. 5 Moses sa til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene som har sluttet seg til Baal-Peor. 6 En mann av Israels barn kom med en midjanittisk kvinne til sine slektninger, rett foran Moses og hele menigheten av Israels barns øyne; og de gråt ved inngangen til møteteltet. 7 Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, så dette og reiste seg fra menigheten, tok et spyd i hånden. 8 Han gikk etter den israelittiske mannen inn i teltrummet og stakk dem begge, mannen og kvinnen, i hennes liv. Da stanset plagen mot Israels barn. 9 De som døde i denne plagen, var tjuefire tusen. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min vrede i deres midte, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet. 12 Derfor, si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Han og hans etterkommere skal ha et evig presteembete, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 14 Den drepte israelittiske mannen, som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, het Simri, sønn av Salu, en høvding for en familie hos simeonittene. 15 Den drepte midjanittiske kvinnen het Cosbi, datter av Zur; han var en leder blant midjanittenes folk, over en familie. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Angrip midjanittene og drep dem. 18 For de har plaget dere med sine listige handlinger, de som svikaktig handlet mot dere i Peors sak og i saken med Cosbi, deres søster, datter av en midjanittisk høvding, som ble drept på plagens dag for Peors skyld.
• Sal 106:15-48 : 15 Så gav han dem det de ønsket seg, men sendte sykdom over deres sjel. 16 De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og skjulte Abirams følge. 18 En ild brøt ut blant deres følge, og flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba det støpte bildet. 20 De byttet sin ære mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. 23 Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem. 24 De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens røst. 26 Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen, 27 og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor, og spiste av ofringene til de døde. 29 De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem. 30 Da sto Pinehas opp og utførte dom, og plagen stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferdighet gjennom generasjoner, for alltid. 32 De gjorde ham også vred ved Meribas vann, slik at det gikk ille for Moses på grunn av dem. 33 For de bittert plaget hans ånd, så han talte tankeløst med leppene sine. 34 De utryddet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt til dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tilba deres avguder, og disse ble til en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til onde ånder. 38 De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, slik at landet ble besmittet med blodskyld. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og de drev hor med sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem i hedningenes hender, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd. 44 Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet. 46 Han ga dem barmhjertighet fra alle som hadde ført dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og gi deg ære. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og la hele folket si: Amen. Halleluja!