Verse 44

Likevel så han til dem i deres nød, da han hørte deres rop.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 3:9 : 9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren gav dem en frelser som reddet dem, nemlig Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
  • Dom 4:3 : 3 Israels barn ropte til Herren om hjelp, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og hadde undertrykt dem med stor makt i tjue år.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel ble svært undertrykt av midianittene, og israelittene ropte til Herren. 7 Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene, 8 sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere fra slavehuset. 9 Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra hendene til alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land. 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud, dere skal ikke frykte amorittenes guder i det landet dere bor; men dere har ikke vært lydige mot min røst.
  • Dom 10:10-16 : 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjenest Baalene. 11 Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere? 12 Og da sidonierne, amalekittene og maonittene også undertrykte dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres grep. 13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det du synes er godt, men kjære, redd oss i dag! 16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bekymret for Israels nød.
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd. 9 Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren, og han ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filistrene frem for å kjempe mot Israel. Men Herren lot tordne med kraftig torden den dagen over filistrene og skremte dem, så de ble slått foran Israels ansikt. 11 Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filistrene, og de slo dem helt til nedenfor Bet-Kar. 12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og han sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
  • 2 Kong 14:26-27 : 26 For Herren så Israels nød, som var meget bitter, både de som var igjen og de som var etterlatt, for det var ingen som hjalp Israel. 27 Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
  • Neh 9:27-38 : 27 Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd. 28 Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre. 30 Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene. 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig. 32 Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag. 33 Du har vært rettferdig i alt som har skjedd med oss, for du handlet trofast, mens vi var ugudelige. 34 Våre konger, fyrster, prester og fedre har ikke fulgt din lov, ikke hørt etter dine bud og vitnesbyrd, som du advarte dem med. 35 De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, ja, i landet du ga våre fedre for å spise frukten av og de gode tingene der, se, vi er slaver der. 37 Og den inntekten vokser for kongene du har satt over oss for våre synders skyld. De hersker over våre kropper og vårt fe etter sin vilje, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette gjør vi en forpliktende avtale og skriver den ned, forseglet av våre fyrster, levitter og prester.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klager når fiendene undertrykte dem.