Verse 9

Og Oseias fødte Joatham; og Joatham fødte Akas; og Akas fødte Esekias;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kong 15:7 : 7 Så døde Azariah og ble gravlagt med sine fedre i Davids by; og Jotham, hans sønn, regjerte i stedet for ham.
  • 2 Kong 15:32-16:20 : 32 I det andre året av Pekah, sønn av Remaliah, kongen av Israel, begynte Jotham, sønn av Uzziah, kongen av Juda, å regjere. 33 Han var 25 år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte 16 år i Jerusalem. Moren hans het Jerusha, datter av Zadok. 34 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han handlet i samsvar med alt hans far Uzziah hadde gjort. 35 Likevel ble de høye stedene stående; folket ofret og brente røkelse fortsatt på høydene. Han bygde den øvre porten i Herrens hus. 36 Nå står ikke resten av Jothams gjerninger, og alt han gjorde, skrevet i kronikkene for kongene av Juda? 37 I de dager begynte Herren å sende mot Juda Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remaliah. 38 Og Jotham døde og ble gravlagt med sine fedre i Davids by, og Ahaz, hans sønn, regjerte i hans sted. 1 I det syttende året av Pekah, sønnen til Remalja, begynte Ahaz, sønnen til Jotam, å regjere som konge over Juda. 2 Ahaz var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Guds øyne, slik som hans forfar David. 3 Men han fulgte veiene til Israels konger og lot til og med sin sønn gå gjennom ild, i samsvar med de skrekkelige skikkene som folkene praktiserte, og som Herren hadde støtt ut foran Israels barn. 4 Og han ofret og brente røkelse på høye steder, og på høyder, og under hvert grønt tre. 5 Da kom Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønnen til Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig. De beleiret Ahaz, men klarte ikke å overvinne ham. 6 På den tiden gjenerobret Rezin, kongen av Syria, Elat for Syria og jaget jødene bort derfra. Syrerne kom til Elat og bosatte seg der. 7 Deretter sendte Ahaz budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: "Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra kongen av Syria og kongen av Israel som reiser seg mot meg." 8 Og Ahaz tok sølv og gull fra Herrens hus og skattene i kongehuset, og sendte det som en gave til kongen av Assyria. 9 Kongen av Assyria hørte på ham, og gikk opp mot Damaskus, erobret det, bortførte folket derfra til Kir, og drepte Rezin. 10 Kong Ahaz dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og så et alter som var i Damaskus. Kong Ahaz sendte til Urija, presten, mønsteret av alteret og detaljene i det, i henhold til alt håndverket. 11 Urija, presten, bygde et alter i samsvar med alt kong Ahaz hadde sendt fra Damaskus; Urija gjorde dette før han kom tilbake fra Damaskus. 12 Og da kongen kom fra Damaskus, så han alteret; og kongen gikk nærmere til alteret og ofret der. 13 Og han brente sitt brennoffer og sitt matoffer, og helte ut sitt drikkoffer, og sprøytet blodet fra sine fredsoffer på alteret. 14 Han brakte også bronsalteret som sto foran Herren, fra forsiden av huset, mellom alteret og Herrens hus, og plasserte det på nordsiden av alteret. 15 Kong Ahaz befalte Urija, presten: "På det store alteret skal du ofre morgenens brennoffer og kveldens matoffer, sammen med kongens brennoffer og matoffer, brennoffrene fra alt folket i landet, deres matoffer og drikkoffer; og sprøyt alt blodet fra brennofferet og alt blodet fra offrene. Det bronsealteret skal jeg bruke til å spørre om saker." 16 Slik gjorde Urija, presten, i henhold til alt som kong Ahaz befalte. 17 Kong Ahaz kuttet av kantene på basene og fjernet bekken fra dem; han tok bort sjøen fra de bronseokser som var under den og plasserte den på en steinplatting. 18 Og dekselet for sabbaten som de hadde bygget i templet, og kongens inngang på utsiden, fjernet han fra Herrens hus for å gi plass til kongen av Assyria. 19 Nå er de resterende gjerningene til Ahaz, hva han gjorde, ikke skrevet i boken om krønikkene til Judas konger? 20 Og Ahaz sovnet med sine fedre, og ble begravet med sine fedre i Davids by; og Hiskia, hans sønn, regjerte i hans sted.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 Det skjedde i det tredje året av Hoshea, sønn av Elah, konge over Israel, at Hiskia, sønn av Ahaz, konge over Juda, begynte å regjere. 2 Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte i tjue-ni år i Jerusalem. Hans mors navn var Abi, datter av Sakarja. 3 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i samsvar med alt det David, hans far, hadde gjort. 4 Og han fjernet høydene, knuste bildene, kuttet ned lundene, og ødela bronseslangen som Moses hadde laget; for inntil den tid hadde Israels barn brent røkelse for den. Han kalte den Nehushtan. 5 Han stolte på Herren, Israels Gud; så det var ingen som liknet ham blant alle Juda kongene, verken de som kom etter ham eller de som var før ham. 6 For han sto fast ved Herren, og avvek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, som Herren hadde befalt Moses. 7 Og Herren var med ham; han hadde suksess overalt hvor han gikk, og han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne, helt til Gaza og områdene rundt, fra utkikkstårnet til de befestede byene. 9 Det skjedde i det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hoshea, sønn av Elah, konge over Israel, at Shalmaneser, kongen av Assyria, kom opp mot Samaria og beleiret byen. 10 Og etter tre års beleiring, i det sjette året av Hiskia, som også var det niende året av Hoshea, konge over Israel, ble Samaria erobret. 11 Og kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria, og satte dem i Halah og i Habor ved elven Gozan, og i medernes byer. 12 Fordi de ikke adlød Herrens stemme, sin Gud, men brøt hans pakt, og alt det som Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre på ham eller følge det. 13 Nå i det fjortende året av kong Hiskia kom Sennacherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 14 Så sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til kongen av Assyria i Lakish og sa: Jeg har syndet; vær så snill å trekke tilbake det du krever av meg. Jeg vil ta på meg det. 15 Og Hiskia ga ham alt sølv som ble funnet i Herrens hus, og i skattene til kongens hus. 16 På den tiden kuttet Hiskia av gullet fra dørene til Herrens tempel, og fra søylene som Hiskia, kongen av Juda, hadde belagt, og ga det til kongen av Assyria. 17 Og kongen av Assyria sendte Tartan, Rabsaris, og Rabshakeh fra Lakish til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De gikk opp og kom til Jerusalem. Da de var kommet opp, stod de ved kanalen til overfyllingsdammen, som ligger ved veien til vekstmarkene. 18 Og da de kalte på kongen, kom Eliakim, sønn av Hilkiah, som var ansvarlig for husstanden, og skriveren Shebna, samt Joah, sønn av Asaf, som var registrator, ut til dem. 19 Og Rabshakeh sa til dem: Tal nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria, Hva er dette for en tillit du har? 20 Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
  • 1 Krøn 3:11-13 : 11 Joram, Ahaziah og Joash, hans sønner. 12 Amasiah, Asarja og Jotam, alle hans sønner. 13 Ahaz, Hiskia og Manasse var sønnene hans.
  • 2 Krøn 26:21 : 21 Og Ussija kongen var spedalsk fram til sin død, og bodde i et adskilt hus for spedalske; for han var utstøtt fra Herrens hus. Jotam, sønnen hans, hadde ansvaret for kongens hus og dømte folket i landet.
  • 2 Krøn 27:1-29:32 : 1 Jotam var 25 år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Moren hans het Jerushah, datter av Sadok. 2 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som faren sin Ussia; men han gikk ikke inn i Herrens tempel. Folket opptrådte fortsatt korrumpert. 3 Han bygde den høye porten til Herrens hus, og på Ofel-muren bygde han mye. 4 I tillegg bygde han byer i Juda sine fjell, og i skogene bygde han festninger og tårn. 5 Han kjempet også mot Ammonittenes konge og vant over dem. Ammonittene ga ham samme år hundre talenter sølv, ti tusen mengder hvete, og ti tusen mengder bygg. Ammonittene betalte ham også mye i skatt det andre og det tredje året. 6 Dermed ble Jotam mektig, fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud. 7 Nå er resten av Jotams gjerninger, alle hans kriger, og hans handlinger, de står skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. 8 Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. 9 Jotam sovnet inn og ble gravlagt i byen David; sønnen hans Ahas regjerte i hans sted. 1 Ahaz var tjue år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Guds øyne, som sin far David. 2 For han fulgte kongene i Israel og laget også støpte bilder for Baal. 3 Dessuten brente han røkelse i Hinnom-dalen, og ofret sine barn i ild, noe som var en grusom praksis blant folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn. 4 Han ofret og brente røkelse på høye steder, på bakkene, og under hvert grønt tre. 5 Derfor gav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria; de slo ham, og tok med seg mange av hans menn som fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen av Israel, som påførte ham et stort nederlag. 6 For Pekah, Remaliahs sønn, drepte i Judah hundre og tjue tusen krigere på én dag; fordi de hadde vendt seg bort fra Herren, sin fars Gud. 7 Og Zichri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseiah, kongens sønn, og Azrikam, guvernøren over huset, og Elkanah som var nær kongen. 8 Og Israels barn tok med seg to hundre tusen av sine brødre, kvinner, sønner og døtre som fanger, og de tok også mye bytte fra dem, og bragte byttet til Samaria. 9 Men en profet fra Herren, ved navn Oded, var der; han gikk ut foran hæren som kom til Samaria og sa til dem: Se, fordi Herren, deres fars Gud, var sint på Juda, har han gitt dem i deres hender, og dere har slått dem i mektig raseri. 10 Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud? 11 Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere. 12 Da stod visse av lederne for Efraims barn, Azariah, sønn av Johanan, Berekiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, opp mot dem som kom fra krigen, 13 Og sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; vi har allerede syndet mot Herren, og dere har til hensikt å legge mer til våre synder og lovbrudd; for vårt svik er stort, og det er sterk vrede mot Israel. 14 Så lot de de væpnede menn løslate fangene og byttet foran fyrstene og hele forsamlingen. 15 Og mennene som var nevnt ved navn, sto opp, tok fangene, kledde de nakne blant dem med bytte, ga dem mat og drikke, smurte dem inn, bar de svake av dem på esler, og bragte dem til Jeriko, palmers by, til sine brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria. 16 På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å hjelpe seg. 17 For igjen hadde edomittene angrepet og slått Judah, og bortført fanger. 18 Filisterne hadde også invadert byene i lavlandet og Sør-Juda, og erobret Bethshemesh, Ajalon, Gederoth og Shocho, samt Timnah og Gimzo; de bodde der. 19 For Herren lot Juda lide nederlag på grunn av Ahaz, kongen av Israel; for han førte skam over Juda og syndet sterkt mot Herren. 20 Og Tilgath-pilneser, kongen av Assyria, kom til ham og påførte ham nød, men styrket ham ikke. 21 For Ahaz tok bort skattene fra Herrens hus, fra kongens hus og fra fyrstene, og ga dem til kongen av Assyria; men han hjalp ham ikke. 22 Og i nødens tid gjorde han enda mer opprør mot Herren; dette er kongen Ahaz. 23 For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel. 24 Og Ahaz samlet sammen de gjenstandene som var i Guds hus, ødela dem, stengte dørene til Herrens hus, og laget altare i hver krok av Jerusalem. 25 Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder og provoserte Herren, sin fars Gud, til vrede. 26 Nå er resten av hans handlinger og av alle hans veier, først og sist, se, de er skrevet i boken om kongene i Juda og Israel. 27 Og Ahaz døde og ble begravd i byen, selv i Jerusalem; men de førte ham ikke inn i gravene til Israels konger; og Hiskiah, hans sønn, regjerte i hans sted. 1 Hiskia begynte å regjere da han var femogtyve år gammel, og han regjerte i niogtyve år i Jerusalem. Og hans mors navn var Abija, datter av Sakarja. 2 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i samsvar med alt det David, hans far, hadde gjort. 3 I det første året av sitt styre, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og reparerte dem. 4 Og han samlet prestene og levittene og samlet dem på østgaten, 5 Og sa til dem: Hør meg, dere levitter, helliggjør dere nå, og helliggjør Herrens hus, deres fedres Gud, og fjern urenheten fra det hellige stedet. 6 For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til. 7 De har også stengt dørene til forgården, og slukket lampene, og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet til Israels Gud. 8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne. 9 Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette. 10 Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss. 11 Mine sønner, vær nå ikke uaktsomme: for Herren har utvalgt dere til å stå foran Ham, for å tjene Ham og for å brenne røkelse. 12 Da reiste levittene seg, Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av sønnene til kohatittene: og av sønnene til Merari, Kish, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehalelel: og av gershonittene; Joah, sønn av Zimmah, og Eden, sønn av Joah: 13 Og av sønnene til Elizafan; Shimri og Jeiel: og av sønnene til Asaf; Sakarja og Mattaniah: 14 Og av sønnene til Heman; Jehiel og Shimei: og av sønnene til Jedutun; Shemaiah og Uzziel. 15 Og de samlet sine brødre, helliggjorde seg, og kom, i samsvar med kongens befaling, etter Herrens ord, for å rense Herrens hus. 16 Og prestene gikk inn i den indre delen av Herrens hus for å rense det, og de bar ut all urenheten de fant i Herrens tempel til forgården i Herrens hus. Og levittene tok det for å bære det ut til bekken Kidron. 17 Nå begynte de den første dagen av den første måneden å helliggjøre, og den åttende dagen av måneden kom de til forgården til Herren: så de helliggjorde Herrens hus på åtte dager; og den sekstende dagen av den første måneden fullførte de. 18 Da gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus, og alteret for brennoffer, med alle dets kar, og skuebrødsbordet, med alle dets kar. 19 Dessuten har vi forberedt og helliggjort alle karene som kong Akas kastet bort i sin overtredelse, og se, de står foran Herrens alter. 20 Da sto kong Hiskia tidlig opp, og samlet byens ledere, og gikk opp til Herrens hus. 21 Og de brakte syv okser, og syv værer, og syv lam, og syv geitebukker, som syndoffer for riket, og for helligdommen, og for Juda. Og han befalte prestene, Arons sønner, å ofre dem på Herrens alter. 22 Så slaktet de oksekalvene, og prestene tok imot blodet, og sprøytet det på alteret: slik, når de hadde slaktet værerne, sprøytet de blodet på alteret: de slaktet også lammene, og de sprøytet blodet på alteret. 23 Og de brakte hegeitebukkene for syndoffer foran kongen og forsamlingen; og de la hendene på dem: 24 Og prestene slaktet dem, og de gjorde soning med deres blod på alteret, for å gjøre soning for hele Israel: for kongen befalte at brennoffer og syndoffer skulle ofres for hele Israel. 25 Og han satte levittene i Herrens hus med cymbaler, med psalterier og med harper, etter befaling fra David, og Gad, kongens seer, og Natan, profeten: for slik var Herrens befaling gjennom hans profeter. 26 Og levittene sto med Davids instrumenter, og prestene med trompetene. 27 Og Hiskia befalte å ofre brennoffret på alteret. Og da brennofferet begynte, begynte også Herrens sang med trompetene, og med de instrumentene som var fastsatt av David, Israels konge. 28 Og hele forsamlingen tilba, og sangerne sang, og trompetene lød: og alt dette fortsatte inntil brennofferet var ferdig. 29 Og da de hadde fullført ofringen, bøyde kongen og alle som var til stede sammen med ham seg ned og tilbad. 30 Dessuten befalte kong Hiskia og høvdingene levittene å synge lovsang til Herren med ordene fra David og fra Asaf, seeren. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilbad. 31 Da svarte Hiskia og sa: Nå har dere helliggjort dere til Herren, kom frem og bring ofre og takkoffer inn i Herrens hus. Og forsamlingen bragte ofre og takkoffer; og så mange som hadde et fritt hjerte, ofret brennoffer. 32 Og antallet av brennoffrene som forsamlingen bragte, var treogseksti okser, hundre værer, og to hundre lam: alt dette var til brennoffer for Herren.
  • Jes 7:1-9 : 1 Og det skjedde i dagene til Ahaz, sønn av Jotam, sønn av Uzziah, konge i Juda, at Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remaliah, kongen av Israel, dro opp til Jerusalem for å angripe det, men de kunne ikke få overhand på det. 2 Og det ble sagt til Davids hus at Syria har inngått en allianse med Efraim. Og hans hjerte ble opprørt, og folket hans også, slik som trærne i skogen bøyer seg i vinden. 3 Da sa Herren til Jesaja, Gå nå ut for å møte Ahaz, du og din sønn Shearjashub, ved enden av den øvre kilden på veien til fullerens mark; 4 Og si til ham, Ta deg i vare, og vær rolig; frykt ikke, og la ikke hjertet ditt bli motløst over de to rykende faklene, for den heftige vreden fra Rezin med Syria og fra sønnen av Remaliah. 5 Fordi Syria, Efraim, og sønnen av Remaliah har fått ondt råd mot deg, og sier, 6 La oss dra opp mot Juda og plage det, og vi skal ta det og sette en konge midt i det, til og med sønnen av Tabeal: 7 Slik sier Herren Gud: Det skal ikke stå, og det vil ikke skje. 8 For Syriens hode er Damaskus, og hodet til Damaskus er Rezin; og innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så de ikke lenger er et folk. 9 Og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaliahs sønn. Hvis dere ikke vil tro, skal dere ikke stå støtt. 10 Herren sa til Ahaz igjen, 11 Be om et tegn fra Herren din Gud; be om det, enten i dypet eller i høyden. 12 Men Ahaz sa: Jeg vil ikke be om eller sette Herren på prøve. 13 Og han sa: Hør nå, o Davids hus; er det en liten ting for dere å gjøre mennesker slitne, men vil dere også slite min Gud?
  • Jes 36:1-9 : 1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sennakarib, kongen av Assyria, angrep alle de befestede byene i Juda og erobret dem. 2 Og kongen av Assyria sendte Rabshakeh fra Lakish til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stod ved kanalen til den øvre dammen på veien til fullerens mark. 3 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, Asafs sønn, som var skriver, ut til ham. 4 Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på? 5 Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg? 6 Se, du stoler på denne ødelagte staven fra Egypt; hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inn i hånden hans og stikke ham. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham. 7 Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er det ikke han som Hiskia har fjernet høydene og altaret fra, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret? 8 Så gi nå en garanti til min herre, kongen av Assyria, og jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem. 9 Hvordan skal du da kunne kjempe mot én av de minste av min herskers tjenere, og stole på Egypt for stridsvogner og ryttere? 10 Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det. 11 Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre. 12 Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere? 13 Så sto Rabshakeh opp, og ropte med høy røst på jødisk språk, og sa: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria. 14 Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han skal ikke kunne redde dere. 15 La ikke Hiskia lure dere, og si: Herren vil helt sikkert redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria. 16 Hør ikke på Hiskia, for slik sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, og spis hver hos sin vintre og hos sin fikentre, og drikk hver av vannene fra sin egen brønn; 17 Inntil jeg kommer og fører dere til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder. 18 Pass deg for at Hiskia ikke overbeviser dere, og sier: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria? 19 Hvor er gudene til Hamath og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Og har de reddet Samaria ut av mine hender? 20 Hvem er de blant alle gudene i disse landene som har reddet sitt land ut av mine hender, så Herren skulle redde Jerusalem ut av mine hender? 21 Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham. 22 Så kom Eliakim, sønnen av Hilkiah, som var over husholdningen, og sekretæren Shebna, og Joah, sønnen av Asaf, skriveren, til Hiskia med klærne revet, og fortalte ham ordene fra Rabshakeh.