Verse 21

Ved tro velsignet Jakob hver av Josefs sønner da han var døende, og tilba mens han lente seg på toppen av staven sin.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 47:31-48:1 : 31 Og han sa: "Sverg til meg." Og han sverget til ham. Da bøyde Israel seg over sengens hode. 1 Etter disse hendelser ble det sagt til Josef: 'Din far er syk.' Så tok han sine to sønner, Manasse og Efraim, med seg.
  • 1 Mos 48:5-9 : 5 Nå er dine to sønner, som er født for deg i Egypt før jeg kom hit til deg, mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon. 6 De barn som du får etter dem, skal være dine. De skal regnes sammen med sine brødre i sin arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem. 8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?' 9 Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.' 10 Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.' 12 Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra fødselen til denne dag, 16 engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.' 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var galt. Han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.' 20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.' 22 Til deg gir jeg en del mer enn til dine brødre, den delen jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.'