Verse 8
«Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min for begravelsen.»
Other Translations
Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus
Hun har gjort det hun kunne; hun har kommet i forveien for å salve min kropp til begravelse.
NT, oversatt fra gresk
Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.
Norsk King James
Hun har gjort det hun kunne: hun har kommet foran for å salve kroppen min til gravlegging.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
KJV/Textus Receptus til norsk
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til min begravelse.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
«Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.»
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Hun har gjort det hun kunne: på forhånd har hun salvet kroppen min til begravelsen.
o3-mini KJV Norsk
Hun har gjort alt hun kunne. Hun har kommet forut for tiden for å salve min kropp til begravelsen.
gpt4.5-preview
Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
She did what she could; she anointed my body beforehand for burial.
NT, oversatt fra gresk Aug2024
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til begravelsen.
Original Norsk Bibel 1866
Hun gjorde, hvad hun kunde; hun haver forud salvet mit Legeme til Begravelsen.
King James Version 1769 (Standard Version)
She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.
KJV 1769 norsk
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet min kropp til begravelsen.
KJV1611 - Moderne engelsk
She has done what she could; she has come beforehand to anoint my body for the burial.
King James Version 1611 (Original)
She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.
Norsk oversettelse av Webster
Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Hun gjorde det hun kunne; hun salvet kroppen min til begravelsen.
Norsk oversettelse av ASV1901
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Norsk oversettelse av BBE
Hun har gjort det hun kunne. Hun har salvet kroppen min på forhånd til begravelsen.
Tyndale Bible (1526/1534)
She hath done that she coulde: she came a fore honde to anoynt my boddy to his buryinge warde.
Coverdale Bible (1535)
She hath done what she coulde, she is come before, to anoynte my body for my buriall.
Geneva Bible (1560)
She hath done that she coulde: she came afore hand to anoynt my body to the burying.
Bishops' Bible (1568)
She hath done that she coulde: she came aforehande, to annoynt my body to the burying.
Authorized King James Version (1611)
‹She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.›
Webster's Bible (1833)
She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.
Young's Literal Translation (1862/1898)
what she could she did, she anticipated to anoint my body for the embalming.
American Standard Version (1901)
She hath done what she could; she hath anointed my body beforehand for the burying.
Bible in Basic English (1941)
She has done what she was able: she has put oil on my body to make it ready for its last resting-place.
World English Bible (2000)
She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.
NET Bible® (New English Translation)
She did what she could. She anointed my body beforehand for burial.
Referenced Verses
- 2 Kor 8:12 : 12 For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
- 1 Krøn 28:2-3 : 2 Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.' 3 Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.'
- 1 Krøn 29:1-9 : 1 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, den ene Gud har utvalgt, er ung og uerfaren. Arbeidet er stort, for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud. 2 Med all min kraft har jeg forberedt til min Guds hus; gull for gull, sølv for sølv, bronse for bronse, jern for jern og tre for tre, onyxsteiner og innleggingssteiner, fargestener og brokadeskatter, og alle slags edelstener, marmor i mengde. 3 På grunn av min glede for min Guds hus, har jeg personlig skatt av gull og sølv som jeg har gitt til min Guds hus utover alt jeg har forberedt for det hellige huset. 4 Tre tusen talenter av gull, fra Ofirs gull, og syv tusen talenter av sølv til å overtrekke husets vegger. 5 Gull for det som skal være av gull, sølv for det som skal være av sølv, og alt arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem vil frivillig gi seg selv i dag til Herren? 6 Da tilbød de seg frivillig, overhodene for fedrehusene, lederne for Israels stammer, høvdingene for tusen og hundre, og lederne for kongelig arbeid. 7 De ga til arbeidet for Guds hus: 5000 talenter av gull, 10 000 dariker, 10 000 talenter av sølv, 18 000 talenter av bronse og 100 000 talenter av jern. 8 Og de som hadde edelstener, ga dem til Herrens hus skattkammer, under Jehiels, Gershonittens, tilsyn. 9 Folket gledet seg over deres frivillige offer, for med helhjertet villighet gav de til Herren. Kong David gledet seg også med stor glede. 10 David priste Herren for øynene av hele forsamlingen og sa: "Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet. 11 Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, evigheten og majesteten; for alt i himmelen og på jorden er ditt. Din, Herre, er kongedømmet, og du er opphøyd som overhode over alt. 12 Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og styrke, og i din hånd er det å gjøre stor og styrke alt. 13 Nå, vår Gud, takker vi deg og priser ditt herlige navn. 14 Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi har kraft til å gi slike frivillige gaver? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg. 15 For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp. 16 Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer av din hånd og hører til deg. 17 Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og er glad i rettskaffenhet. I rettskaffenhet i mitt hjerte har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg sett ditt folk frivillig gi deg med glede.
- 2 Krøn 31:20-21 : 20 Således handlet Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens øyne, sin Gud. 21 I alt han gjorde, enten i tjenesten i Guds hus eller i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
- 2 Krøn 34:19-33 : 19 Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine. 20 Kongen ga denne befaling til Hilkia, Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja: 21 «Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.» 22 Hilkia og de kongens menn gikk da til profetinnen Hulda, som var kone til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Hasra, vokter av de kongelige klærne. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De la saken fram for henne. 23 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i boken som de leste opp for Judas konge, 25 fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes. 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt, 27 fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn, Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alle ordene i paktens bok, som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt for Herrens ansikt, om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og oppfylle ordene i paktens bok som var skrevet der. 32 Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å gå med på pakten, og Jerusalems innbyggere holdt pakt med Gud, sine fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle avskyelige ting fra alle landene som tilhørte israelittene. Han fikk alle som var i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Så lenge han levde, vendte de ikke bort fra Herren, sine fedres Gud.
- Sal 110:3 : 3 Ditt folk stiller seg villig frem på maktens dag, i hellig prydelse, fra morgenens skjød. Din ungdoms dugg er for deg.
- Mark 15:42-16:1 : 42 Da det allerede var blitt kveld, fordi det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten, 43 kom Josef fra Arimatea, en ærefull rådsherre som også ventet på Guds rike. Han våget seg fram til Pilatus og ba om Jesu legeme. 44 Pilatus ble forundret over at han allerede var død, og tilkalte offiseren for å spørre om Jesus virkelig var død. 45 Da han hadde fått bekreftet det fra offiseren, ga han legemet til Josef. 46 Josef kjøpte et linklede, tok Jesu legeme ned, svøpte det, og la det i en grav som var hogd ut i en klippe. Så rullet han en stein foran inngangen til graven. 47 Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt. 1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
- Luk 23:53-24:3 : 53 Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var hugget ut i fjell, hvor ingen enda var blitt lagt. 54 Det var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. 55 Kvinnene som hadde kommet sammen med Jesus fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvor kroppen hans ble lagt. 56 Så vendte de hjem og forberedte velduftende oljer og salver. Men på sabbaten hvilte de, som det var påbudt. 1 Ved daggry, den første dag i uken, kom de til graven og hadde med seg de velluktende oljene de hadde forberedt. Noen andre kvinner var også med dem. 2 De fant steinen rullet bort fra graven. 3 Men da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
- Joh 12:7 : 7 Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
- Joh 19:32-42 : 32 Soldatene kom da og brøt benene på den første, og på den andre som ble korsfestet med ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Og han som har sett det har vitnet, og hans vitnesbyrd er sant, og han vet at han taler sant, så dere også kan tro. 36 For dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles: 'Ingen av hans ben skal brytes.' 37 Og igjen, en annen skrift sier: 'De skal se på ham som de har gjennomstunget.' 38 Etter dette ba Josef fra Arimatea, som var en disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han fryktet jødene, Pilatus om å få ta ned Jesu kropp, og Pilatus tillot det. Så kom han og tok kroppen. 39 Nikodemus, som tidligere hadde kommet til Jesus om natten, kom også, bærende på en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og svøpte den i linlerret med krydderne, som det er jødisk skikk å gjøre ved begravelse. 41 På stedet hvor han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav hvor ingen enda var lagt. 42 Der la de Jesus på grunn av jødenes forberedelsesdag, fordi graven var nær.
- 2 Kor 8:1-3 : 1 Brødre, vi gjør kjent for dere den nåde som Gud har gitt i menighetene i Makedonia. 2 For under stor prøvelse var deres overflod av glede og deres dype fattigdom til en rikdom av oppriktighet. 3 For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.