Verse 44

Men han så deres nød da han hørte deres klage.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 3:9 : 9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kales yngste bror, som frelste dem.
  • Dom 4:3 : 3 Israelittene ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israelittene hardt i tjue år.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, 8 sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset. 9 Jeg reddet dere fra egypterne og alle deres undertrykkere. Jeg drev dem ut foran dere, og jeg gav dere deres land.’ 10 Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»
  • Dom 10:10-16 : 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.» 11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne? 12 Sidonerne, Amalek og Maon undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hender. 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød.» 15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.» 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel fylt med medlidenhet over Israels nød.
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd." 9 Samuel tok et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel var i ferd med å ofre brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en kraftig røst over filistrene den dagen og satte dem i forvirring, så de ble slått foran Israel. 11 Israels menn rykket ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem ned til Bet-Kar. 12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Han kalte den Eben-Eser og sa: "Hittil har Herren hjulpet oss."
  • 2 Kong 14:26-27 : 26 For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel. 27 Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
  • Neh 9:27-37 : 27 Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender. 28 Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet. 29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd. 31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde. 34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem. 35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det! 37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd, så lenge dommeren levde. For Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.