Verse 38

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Den yngste, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes far til denne dag.

• Norsk King James

  Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er Ammonittenes far fram til denne dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til Ammonittenes barn til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Benammi. Han er stamfaren til ammonittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han ble stamfar til ammonittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The younger daughter also gave birth to a son, and she named him Ben-Ammi; he is the father of the Ammonites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.38", "source": "וְהַצְּעִירָ֤ה גַם־הִוא֙ יָ֣לְדָה בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ בֶּן־עַמִּ֑י ה֛וּא אֲבִ֥י בְנֵֽי־עַמּ֖וֹן עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-haṣṣəʿîrāh* *gam*-*hiwʾ* *yāldāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *ben*-*ʿammî* *hûʾ* *ʾăbî* *bənê*-*ʿammôn* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-haṣṣəʿîrāh*": "conjunction + definite article + noun, feminine singular - and the younger", "*gam*": "adverb - also", "*hiwʾ*": "3rd person feminine singular pronoun - she", "*yāldāh*": "perfect, 3rd person feminine singular - she bore", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*ben*": "noun, masculine singular construct - son of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st person singular suffix - my people", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*ʿammôn*": "proper noun - Ammon", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*yāldāh*": "gave birth to/bore", "*ben*-*ʿammî*": "son of my people", "*bənê*-*ʿammôn*": "sons of Ammon/Ammonites", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og den Yngste, hun fødte ogsaa en Søn, og kaldte hans Navn Ben-Ammi; han er Ammons Børns Fader indtil denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the younr, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• KJV 1769 norsk

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the younger, she also bore a son, and called his name Ben-Ammi: he is the father of the children of Ammon to this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er far til ammonittenes barn til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og den yngre, hun fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er Ammonittenes far til denne dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, og de er fortsatt blant oss i dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the yonger bare a sonne and called hym Ben Ammi which is the father of the childern of Ammon vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And ye yonger bare a sonne also, and called him the sonne Ammi, of whom come the children of Ammon vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the yonger bare a sonne also, and she called his name Ben-ammi: the same is the father of the Ammonites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the younger bare a sonne also, & called his name Benammi: the same is the father of the chyldren of Ammon vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Benammi: the same [is] the father of the children of Ammon unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. The same is the father of the children of Ammon to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  as to the younger, she also hath born a son, and calleth his name Ben-Ammi: he `is' father of the Beni-Ammon unto this day.

• American Standard Version (1901)

  And the younger, she also bare a son, and called his name Ben-ammi: the same is the father of the children of Ammon unto this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And the younger had a son and gave him the name Ben-ammi: from him come the children of Ammon to this day.

• World English Bible (2000)

  The younger also bore a son, and called his name Ben Ammi. He is the father of the children of Ammon to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The younger daughter also gave birth to a son and named him Ben Ammi. He is the ancestor of the Ammonites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:19 : 19 Og når du nærmer deg ammonittenes barn, skal du ikke plage dem, heller ikke blande deg inn med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
• 5 Mos 23:3 : 3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens menighet; ikke engang i sin tiende generasjon skal de komme inn i Herrens menighet til evig tid.
• Dom 10:6-11:40 : 6 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Baalim og Astarte og gudenes til Syria, Sidon, Moab, ammonittene og filisterne, og de forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender. 8 I det året plaget og undertrykte de Israels barn i atten år – alle Israels barn som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset. 10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim. 11 Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd. 13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere i deres trengsel. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag. 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet. 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead. 1 Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far. 2 Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne. 3 Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham. 4 Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel. 5 Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket. 7 Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød? 8 De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead. 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder? 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier. 11 Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land? 13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred. 14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene 15 og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene. 16 Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj, 17 sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj. 18 Da gikk de gjennom ørkenen, rundt Edom og Moabs land, og kom til østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon var Moabs grense. 19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss få lov til å gå gjennom ditt land til vårt eget sted. 20 Men Sihon stolte ikke på Israel til å la dem gå gjennom sitt område. Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land i besittelse, de som bodde i det landet. 22 De tok i besittelse hele amorittenes landområder, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel, og du skulle ta det? 24 Skulle ikke du ta det landet som din gud Kemosh har gitt deg? Likedan vil vi ta alt som Herren vår Gud har drevet ut foran oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippor sønn, kongen av Moab? Har han noensinne kjempet mot Israel eller utfordret dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens småbyer, og i Aroer og dens småbyer, og i alle byene langs Arnon, i tre hundre år, hvorfor gjenvant dere dem ikke innen den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag. 28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender, 31 da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer. 32 Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn. 34 Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og danser. Hun var hans eneste barn; foruten henne hadde han verken sønn eller datter. 35 Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake. 36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket. 37 Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner. 38 Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene. 39 Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel 40 at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
• 1 Sam 11:1-9 : 1 Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg. 2 Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel. 3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg. 4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt. 5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt. 6 Da kom Guds Ånd over Saul da han hørte disse nyhetene, og hans sinne flammet voldsomt opp. 7 Han tok et par okser, delte dem i stykker, og sendte dem gjennom hele Israels land ved hånd av budbringere, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser behandlet på samme måte. Da falt frykten for Herren på folket, og de dro ut med enstemmig beslutning. 8 Og da han talte dem opp i Besek, var Israels menn tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som hadde kommet: Dette skal dere si til mennene i Jabesj Gilead: I morgen, når solen er varm, skal dere få hjelp. Budbringerne kom og fortalte mennene i Jabesj, og de ble glade. 10 Derfor sa mennene i Jabesj: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere synes er best. 11 Den neste dagen delte Saul folket i tre deler. De kom inn midt i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til solen ble varm. De som overlevde ble så spredt at ikke to av dem ble værende sammen. 12 Da sa folket til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Før de menn hit, så vi kan ta livet av dem. 13 Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel. 14 Da sa Samuel til folket: Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der. 15 Hele folket dro til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn i Gilgal. Og der ofret de fredsoffer for Herren, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted. 2 Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene. 3 Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den? 4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvdelen av skjegget, kuttet av deres klær på midten slik at bakdelen ble blottet, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake. 6 Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken. 9 Da Joab så at slagfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, som stilte dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham. 13 Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og brakte arameerne fra området bortom elven, og de kom til Helam med Sjobak, hærføreren til Hadadezer, i spissen. 17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham. 18 Arameerne flyktet for Israel, og David felte mannskapet i syv hundre vogner fra arameerne, samt førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, som døde der. 19 Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
• Neh 13:1-3 : 1 Den dagen leste de fra Moses' bok for folket; der stod det skrevet at ammonitten og moabitten aldri skulle komme inn i Guds menighet. 2 Dette var fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem, men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse. 3 Da de hadde hørt loven, skilte de alle de blandede folkslagene fra Israel.
• Neh 13:23-28 : 23 På den tiden så jeg også at jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Og deres barn snakket halvt på asjdodittisk og kunne ikke snakke jødenes språk, men tilpasset seg språket til hvert folk. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv. 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, på grunn av slike ting? Blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham, som var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner ham til å synde. 27 Skal vi da lytte til dere og gjøre all denne store ondskapen ved å bryte Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, ble svigersønn til Sanballat fra Horon. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
• Sal 83:4-8 : 4 De sier: Kom, la oss utrydde dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket. 5 De har rådslagning sammen med ett sinn; de har dannet en allianse mot deg. 6 Telt fra Edom og ismaelittene; Moab og hagarittene; 7 Gebal, Ammon og Amalek; filistrene med de som bor i Tyrus; 8 Assur har også sluttet seg til dem; de hjelper Lots barn. Selah.
• Jes 11:14 : 14 Men de skal kaste seg over filistrenes skuldre mot vest, og sammen plyndre folkene i øst. De skal legge sin hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal adlyde dem.
• Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammon som Gomorra, et voksested for nesler og saltdammer, en evig ødemark. Mitt folks rester skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta dem i eie.
• 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.