Verse 14

Den fremmede kvinnens munn er en dyp grop; den Herren avskyr, vil falle i den.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 23:27 : 27 For en prostituert kvinne er en dyp grav, og en fremmed kvinne er en trang brønn.
  • Fork 7:26 : 26 Og jeg finner kvinnen mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender som lenker: den som behager Gud skal unnslippe henne, men synderen skal bli fanget av henne.
  • Ordsp 6:24-29 : 24 For å holde deg borte fra den onde kvinnen, fra den fremmede kvinnens smigrende tunge. 25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte; la deg heller ikke fange av hennes øyekast. 26 For ved en prostituert blir en mann redusert til et stykke brød; og ekteskapsbrytersken vil jakte på den dyrebare sjel. 27 Kan en mann ta ild i sin barm, og hans klær ikke bli brent? 28 Kan noen gå på glødende kull, og hans føtter ikke bli brent? 29 Så er det med den som går inn til sin nabos hustru; den som rører henne, skal ikke forbli uskyldig.
  • Ordsp 7:5-9 : 5 For at de kan holde deg borte fra fremmede kvinner, fra fremmede som smigrer med sine ord. 6 For ved mitt husvindu så jeg ut gjennom gitteret, 7 og blant de enkle så jeg, blant de unge, en ung mann uten forstand. 8 Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han tok veien mot hennes hus, 9 i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket. 10 Og se, en kvinne møtte ham i en skikkelse som var kledd som en horkvinne, med et listig hjerte. 11 Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter holder seg ikke hjemme. 12 Nå er hun ute, nå på gatene, og ligger i bakhold ved hvert hjørne. 13 Så grep hun ham, kysset ham og sa med et frekt ansikt til ham, 14 Jeg har fredsofre med meg; i dag har jeg betalt mine løfter. 15 Derfor kom jeg ut for å møte deg, for å søke ditt ansikt flittig, og jeg har funnet deg. 16 Jeg har pyntet sengen min med dekke av tapetseringer, med utskårne verk, med fint lin fra Egypt. 17 Jeg har parfymert sengen min med myrra, aloe og kanel. 18 Kom, la oss fylles av kjærlighet til morgenen gryr; la oss glede oss i kjærlighet. 19 For mannen er ikke hjemme; han har dratt på en lang reise. 20 Han har tatt med seg en pose med penger, han kommer hjem først på den fastsatte dagen. 21 Med mange vakre ord fikk hun ham til å gi etter, med leppenes smiger tvang hun ham. 22 Straks følger han etter henne, som en okse går til slakting, eller som en dåre går til rettesnoren, 23 inntil en pil gjennomborer leveren hans; som en fugl som skynder seg til snaren, og vet ikke at det gjelder livet. 24 Hør nå etter, dere barn, og gi akt på ordene fra min munn. 25 La ikke hjertet ditt vende seg mot hennes veier, gå ikke vil i hennes stier. 26 For mange har hun kastet til fall, ja, mange sterke menn har blitt drept av henne. 27 Hennes hus er veien til dødsriket, som fører ned til dødens kamre.
  • 5 Mos 32:19 : 19 Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse.
  • Dom 16:20-21 : 20 Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham. 21 Men filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Der måtte han male i fengselet.
  • Neh 13:26 : 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, på grunn av slike ting? Blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham, som var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner ham til å synde.
  • Sal 81:12 : 12 Så lot jeg dem gå etter sine egne hjertes lyster: og de fulgte sine egne råd.
  • Ordsp 2:16-19 : 16 for å redde deg fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente som bruker smigrende ord; 17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt. 18 For hennes hus går ned til døden, og hennes veier fører til de døde. 19 Ingen som går til henne kommer tilbake, og de finner ikke livets stier.
  • Ordsp 5:3-9 : 3 For leppene til en fremmed kvinne drypper som honning, og hennes munn er glattere enn olje: 4 Men hennes ende er bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går ned til døden; hennes skritt fører til dødsriket. 6 For at du ikke skal grunne over livets vei, er hennes stier ustabile, slik at du ikke kan kjenne dem. 7 Hør derfor på meg nå, dere barn, og vik ikke fra ordene fra min munn. 8 Hold deg langt unna henne, og kom ikke nær døren til hennes hus: 9 Så du ikke gir din ære til andre, og dine år til de grusomme. 10 Så ikke fremmede fylles med din rikdom, og dine anstrengelser blir i en fremmeds hus; 11 Og du sørger til slutt når din kropp og ditt kjøtt er oppbrukt. 12 Og sier: Hvordan har jeg hatet rettledning, og mitt hjerte har foraktet tilrettevisning; 13 Og ikke adlydt mine læreres stemme, ei heller bøyd mitt øre til dem som underviste meg! 14 Jeg var nesten i all ondskap midt i menigheten og forsamlingen. 15 Drikk vann fra din egen brønn, og rennende vann fra din egen kilde. 16 La dine kilder spres ut i gatene, og bekker av vann i gatene. 17 La dem tilhøre deg alene, og ikke deles med fremmede. 18 Måtte din kilde være velsignet: og gled deg med din ungdoms hustru. 19 La henne være som den kjælende hind og den behagelige gaselle; la hennes bryst tilfredsstille deg alltid; og bli alltid betatt av hennes kjærlighet. 20 Og hvorfor vil du, min sønn, bli betatt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds barm? 21 For menneskets veier er foran Herrens øyne, og han vurderer alle hans ganger. 22 Hans egne synder skal fange den ugudelige, og han skal holdes fast av sitt syndige bånd. 23 Han skal dø uten rettledning; og i sin store dårskap skal han fare vill.