Verse 22

Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk King James

  Salomo sto foran Herrens alter for hele menigheten av Israel, og strakte ut hendene mot himmelen:

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• o3-mini KJV Norsk

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the assembly of Israel and spread out his hands toward heaven.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.8.22", "source": "וַיַּעֲמֹ֣ד שְׁלֹמֹ֗ה לִפְנֵי֙ מִזְבַּ֣ח יְהוָ֔ה נֶ֖גֶד כָּל־קְהַ֣ל יִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפְרֹ֥שׂ כַּפָּ֖יו הַשָּׁמָֽיִם׃", "text": "And *wayyaʿămōḏ* *Šəlōmōh* before *mizbaḥ* *YHWH* opposite all-*qəhal* *Yiśrāʾēl* and *wayyiprōś* *kappāyw* *haššāmāyim*", "grammar": { "*wayyaʿămōḏ*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he stood", "*Šəlōmōh*": "proper noun, masculine singular - Solomon", "*lipnê*": "preposition + plural construct - before/in front of", "*mizbaḥ*": "masculine singular construct - altar of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*neḡeḏ*": "preposition - opposite/in front of", "*kol*": "construct - all of", "*qəhal*": "masculine singular construct - assembly of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*wayyiprōś*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he spread out", "*kappāyw*": "feminine dual noun + 3rd person masculine singular suffix - his palms/hands", "*haššāmāyim*": "definite article + masculine plural noun - the heavens" }, "variants": { "*wayyaʿămōḏ*": "and he stood/positioned himself", "*lipnê*": "before/in front of/in the presence of", "*mizbaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*neḡeḏ*": "opposite/in front of/before", "*qəhal*": "assembly/congregation/gathering", "*wayyiprōś*": "and he spread out/extended", "*kappāyw*": "his palms/hands/open hands", "*haššāmāyim*": "the heavens/sky" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Salomo stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder mod Himmelen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• KJV 1769 norsk

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Norsk oversettelse av Webster

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da stilte Salomo seg framfor Herrens alter, alle Israels menn var til stede, og strakk hendene mot himmelen,

• Coverdale Bible (1535)

  And Salomon stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and helde out his handes towarde heauen,

• Geneva Bible (1560)

  Then Salomon stoode before the altar of the Lorde in the sight of all the Congregation of Israel, and stretched out his handes towarde heauen,

• Bishops' Bible (1568)

  Solomon stoode before the aulter of the Lorde in the sight of all the congregation of Israel, and stretched out his handes toward heauen, and sayde:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Webster's Bible (1833)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Solomon standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth his hands towards the heavens,

• American Standard Version (1901)

  And Solomon stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Bible in Basic English (1941)

  Then Solomon took his place before the altar of the Lord, all the men of Israel being present, and stretching out his hands to heaven,

• World English Bible (2000)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• NET Bible® (New English Translation)

  Solomon Prays for Israel Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands toward the sky.

Referenced Verses

• Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
• 2 Mos 9:33 : 33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
• 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
• Jes 1:15 : 15 Når dere brer ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere. Ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre: deres hender er fulle av blod.
• 2 Mos 9:29 : 29 Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
• 1 Tim 2:8 : 8 Jeg ønsker derfor at mennene ber overalt, og løfter opp hellige hender uten vrede og tvil.
• 2 Kong 11:14 : 14 Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
• 2 Kong 23:3 : 3 Og kongen sto ved en søyle og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele hjertet og hele sjelen, og å oppfylle ordene i denne pakt som var skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.
• 2 Krøn 6:12-42 : 12 Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender. 13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på gårdsplassen; og på den sto han og bøyde seg ned på knærne foran hele Israels menighet, og bredde ut hendene mot himmelen. 14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder pakt og viser barmhjertighet mot dine tjenere, som vandrer for deg med hele sitt hjerte, 15 Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; du har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag. 16 Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg. 17 Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David. 18 Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg: 20 At dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjenere ber mot dette stedet. 21 Hør derfor den bønn og påkallelse som din tjener og ditt folk Israel bærer frem mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen; og når du hører, tilgi. 22 Om en mann synder mot sin neste, og en ed tvinges på ham for å få ham til å sverge, og han kommer med edens bekreftelse foran ditt alter i dette huset: 23 Da hør fra himmelen og gjør rettferd; og døm dine tjenere ved å hevne den onde, ved å la hans vei falle tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet. 24 Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset, 25 Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre. 26 Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem, 27 Da hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd og ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk som arv. 28 Når det er mangel i landet, når det er pest, når det er kornbrann eller mugg, gresshopper eller larver; når deres fiender omringer dem i deres lands byer; hvilken som helst plage eller sykdom det er: 29 Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset, 30 Da hør fra himmelen din bolig og tilgi, og gi hver mann i henhold til alle hans veier, du som kjenner hans hjerte; for du alene kjenner menneskenes barns hjerter. 31 Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre. 32 Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men er kommet fra et fjernt land for ditt store navns skyld og din mektige hånd og din utrakte arm; når de kommer og ber i dette huset, 33 Da hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør etter alt det den fremmede ber deg om; så alle folk på jorden må kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og vite at dette huset jeg har bygd, er kalt med ditt navn. 34 Når ditt folk drar ut til krig mot sine fiender, på den vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn, 35 Da hør fra himmelen deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak. 36 Om de synder mot deg, – for det finnes ikke menneske som ikke synder, – og du blir vred på dem og gir dem over i fiendens hånd, og de fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nær, 37 Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt, 38 Og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet de er bortført til som fanger, og ber mot sitt eget land, det du gav deres fedre, og mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn, 39 Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet. 41 Reis deg nå, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark; la dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i godhet. 42 Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.
• Job 11:13 : 13 Om du forbereder ditt hjerte og strekker ut dine hender mot ham,
• Sal 28:2 : 2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
• Sal 63:4 : 4 Så skal jeg velsigne deg så lenge jeg lever: jeg vil løfte mine hender i ditt navn.